← Tilbake til arkiv

Forskning

tirsdag 8. september 2026
Metode
Systematisk oversikt og metaanalyse av 72 randomiserte kontrollerte studier med eldre som allerede hadde sarkopeni (aldersrelatert tap av muskelmasse og styrke), sÞkt i Ätte databaser fram til mai 2025. Halvparten (36 studier) ble klassifisert med lav risiko for skjevhet, metodekvaliteten ble vurdert med PEDro-skalaen og tilliten til funnene gradert med GRADE. Utfallene var muskelmasse, styrke, fysisk yteevne, livskvalitet og dÞd, med undergruppeanalyser for ulike treningsformer og ulike diagnosekriterier for sarkopeni.
Resultat
Trening var bedre enn kontroll (ingen trening) for muskelmasse (liten effektstÞrrelse), muskelstyrke og fysisk yteevne (moderat effektstÞrrelse), mens livskvalitet ikke ble mÄlbart bedre. Styrketrening var klart mer effektivt enn kondisjonstrening for Ä Þke muskelmasse (stor effektstÞrrelse). Kombinasjonen av trening og ernÊringstilskudd ga stÞrre gevinst pÄ muskelmasse og styrke enn hver av delene alene, og effektene var like pÄ tvers av de ulike sarkopeni-definisjonene. Tilliten til dokumentasjonen varierte fra svÊrt lav til moderat; dÞdelighet kunne ikke analyseres fordi bare én studie rapporterte det.
Hva det betyr for deg
Har du passert 60 og merker at styrken svikter, er styrketrening — ikke gĂ„turer eller sykling — det som faktisk bygger muskelmassen tilbake, og effekten pĂ„ styrke og funksjon er av moderat stĂžrrelse, altsĂ„ merkbar i hverdagen. Legg pĂ„ proteinrik kost eller tilskudd i tillegg til treningen; kombinasjonen slo begge deler hver for seg. Kondisjonstrening skal du fortsette med av andre grunner, men den kan ikke erstatte belastningen muskelen trenger for Ă„ vokse.
Forbehold
Sammendraget oppgir effektene bare som «liten/moderat/stor» uten tallfestede SMD-verdier, tilliten til flere av delanalysene er lav til svĂŠrt lav, og deltakerne hadde allerede diagnostisert sarkopeni — det er ikke gitt at effektene er like store hos friske eldre.
Trening

HIIT ga 8,8 % bedre oksygenopptak hos konkurransesvþmmere — men bare ved minst 8 uker

Journal of science and medicine in sport27. februar 2026
Metode
Systematisk oversikt og metaanalyse av 11 intervensjonsstudier (RCT-er og andre intervensjonsstudier) med til sammen 237 konkurransesvĂžmmere, gjennomsnittsalder 15,4 Ă„r. Studiene sammenlignet hĂžyintensiv intervalltrening (HIIT) med andre treningsformer, som terskeltrening og sprintintervaller, og effektene ble slĂ„tt sammen som standardiserte gjennomsnittsforskjeller (SMD — hvor mange standardavvik gruppene skiller seg med). Metodekvaliteten ble vurdert med PEDro-skalaen, og analysene brukte random-effects-modell.
Resultat
HIIT ga en klar bedring i maksimalt oksygenopptak (VO2maks) med SMD 0,86 (95 % konfidensintervall 0,52–1,20) og null heterogenitet mellom studiene (IÂČ = 0 %), altsĂ„ et pĂ„fallende samstemt funn. SvĂžmmeprestasjonen bedret seg med SMD 0,52 (0,36–0,68). Ultrakort konkurransefartstrening ga stĂžrst VO2maks-Ăžkning (8,8 %) mot sprintintervaller (6,6 %) og terskeltrening (4,7 %), og intervensjoner pĂ„ minst 8 uker ga stĂžrre effekt (SMD 0,78) enn kortere opplegg.
Hva det betyr for deg
VO2maks er en av de sterkeste enkeltmarkĂžrene for lang levetid, og tallet her sier noe generelt om dosering: korte, harde intervaller i konkurransefart slĂ„r jevn terskeltrening pĂ„ oksygenopptak, og du mĂ„ holde pĂ„ i minst Ă„tte uker fĂžr du kan forvente mĂ„lbar endring. Praktisk oversatt til din egen trening betyr det at et par ukentlige Ăžkter med korte, harde drag — i basseng, pĂ„ sykkel eller lĂžping — er bedre bruk av tiden enn moderat jevnfart hvis mĂ„let er Ă„ heve kondisjonstaket. Ikke bytt ut all trening: intervallene kom i tillegg til grunntreningen i disse studiene.
Forbehold
Deltakerne var unge konkurransesvÞmmere med gjennomsnittsalder 15 Är, og prosenttallene kan ikke overfÞres direkte til en middelaldrende mosjonist; utvalget er dessuten lite (237 personer i 11 studier).
Kosthold

Periodisk faste slo fri spising pÄ bÄde HbA1c, vekt og fastende blodsukker hos diabetikere

Asia Pacific journal of clinical nutrition1. juni 2026
Metode
Metaanalyse av 14 randomiserte kontrollerte studier (16 sammenlikningsarmer) med til sammen 899 pasienter med type 2-diabetes eller prediabetes, sĂžkt fram til 30. september 2025. Fire studier (316 pasienter) sammenliknet periodisk faste mot fri spising, mens ti studier (583 pasienter) sammenliknet periodisk faste mot kontinuerlig kaloriredusert kost — altsĂ„ det klassiske «spis litt mindre hver dag». Utfallene var langtidsblodsukker (HbA1c), fastende blodsukker, kroppsvekt og BMI.
Resultat
Mot fri spising ga periodisk faste bedre resultater pĂ„ alle fire utfall, med en standardisert gjennomsnittsforskjell (SMD, Hedges' g) pĂ„ −0,64 (95 % konfidensintervall −1,04 til −0,24) — en moderat til stor effekt. Mot kontinuerlig kaloriredusert kost konkluderer forfatterne med at periodisk faste er en effektiv tilnĂŠrming, men sammendraget oppgir ikke egne tallverdier for den sammenlikningen. Samlet vurderer forfatterne periodisk faste som en virksom kostmodell ved type 2-diabetes og prediabetes.
Hva det betyr for deg
Poenget er ikke at faste er magisk, men at det er en praktisk mĂ„te Ă„ redusere energiinntaket pĂ„ — de ti studiene som sammenliknet faste med daglig kaloriredusert kost tyder pĂ„ at det fĂžrst og fremst handler om hvilken metode du klarer Ă„ holde ut. Typiske protokoller i denne litteraturen er 16:8 (spisevindu pĂ„ Ă„tte timer) eller 5:2 (to sterkt kaloriredusert dager i uka). Har du forhĂžyet fastende blodsukker eller HbA1c i Ăžvre normalomrĂ„de, er et spisevindu et lavterskeltiltak du kan teste i tre mĂ„neder og mĂ„le effekten av med en blodprĂžve.
Forbehold
Kun 899 pasienter fordelt pĂ„ 14 studier med kort varighet, og sammendraget mangler tall for den viktigste sammenlikningen — faste versus vanlig kalorikutt. Deltakerne hadde diabetes eller prediabetes, sĂ„ effektstĂžrrelsen gjelder ikke uten videre for en metabolsk frisk person.
Metode
Systematisk oversikt og metaanalyse av 128 publikasjoner med til sammen 174 698 deltakere over 60 Ă„r (aldersspenn 60–107 Ă„r), hentet fra fire databaser fram til april 2026. Forskerne skilte mellom xerostomi (den subjektive fĂžlelsen av tĂžrr munn) og hyposalivasjon (objektivt mĂ„lt lav spyttproduksjon), og ekskluderte pasienter med sykdommer eller strĂ„lebehandling som er kjente Ă„rsaker til tĂžrr munn — altsĂ„ er dette «vanlig aldring», ikke sykdomsfĂžlge. Forekomsten ble slĂ„tt sammen med random-effects-modeller, og det ble gjort undergruppeanalyser for Ă„ lete etter forklaringer pĂ„ variasjonen.
Resultat
Samlet forekomst av xerostomi var 32,4 % (95 % konfidensintervall 29,6–35,2 %), basert pĂ„ 119 studiepopulasjoner og 170 803 personer. Hyposalivasjon lĂ„ pĂ„ 33,0 % (95 % KI 25,7–42,0 %) blant 10 396 undersĂžkte. Det ble ikke funnet tegn til publikasjonsskjevhet, og sensitivitetsanalysene ga samme svar, men heterogeniteten var ekstrem (IÂČ pĂ„ 99,3 % og 98,6 %) — enkeltstudiene spriker altsĂ„ kraftig rundt gjennomsnittet.
Hva det betyr for deg
MunntĂžrrhet er ikke en kuriositet i alderdommen, men noe omtrent hver tredje person over 60 lever med, og den er den vanligste bivirkningen av polyfarmasi — blodtrykksmedisiner, antihistaminer, antidepressiva og vanndrivende stĂ„r ofte bak. Redusert spytt gir mer karies, tannlĂžsning, dĂ„rligere tygging og dermed dĂ„rligere kosthold, som er en reell rute inn i skrĂžpelighet. Merker du at munnen blir tĂžrr, ta det opp med lege som en medikamentgjennomgang, ikke som et tannlegeproblem alene, og hold pĂ„ tannlegekontroller ogsĂ„ nĂ„r du fĂžler deg frisk.
Forbehold
Dette er ren forekomststatistikk uten intervensjon — den sier ingenting om hva som forebygger eller behandler tilstanden, og de fleste inkluderte studiene ble vurdert til Ă„ ha hĂžy risiko for skjevhet med en heterogenitet som gjĂžr det samlede anslaget grovt.
Longevity

Én av syv med diabetes hadde unormal kortisoltest — og 2,1 % hadde reelt Cushings syndrom

Metabolism: clinical and experimental14. juni 2026
Metode
Systematisk oversikt og metaanalyse av 39 studier med 14 995 screenede deltakere, hentet fra MEDLINE, Scopus og Web of Science. Studiene undersĂžkte hvor ofte skjult kortisoloverskudd — fra mild autonom kortisolsekresjon til fullt utviklet Cushings syndrom — finnes hos personer med fedme eller diabetes, mĂ„lt med deksametason-suppresjonstest (DST) som fĂžrstelinjetest og med etterfĂžlgende bekreftende utredning. Datagrunnlaget ble slĂ„tt sammen med random-effects-modeller, og bevisstyrken ble vurdert med GRADE.
Resultat
Blant 8705 personer med fedme (19 studier) hadde 4,6 % (95 % konfidensintervall 3,2–6,4 %) unormal DST, og 0,8 % (0,4–1,5 %) fikk bekreftet Cushings syndrom. Blant 6638 med diabetes (22 studier) hadde 14,3 % (95 % KI 10,9–18,4 %) unormal DST, og 2,1 % (1,3–3,3 %) bekreftet Cushings syndrom — omtrent Ă©n av syv unormale tester endte i en bekreftet diagnose. Alder, nylig vektĂžkning og diabetes var uavhengige prediktorer, og GRADE-vurderingen lĂ„ fra lav til moderat.
Hva det betyr for deg
Kortisoloverskudd har vĂŠrt regnet som sjeldent, men 2,1 % blant diabetikere er hĂžyt nok til at det er verdt Ă„ kjenne til — sĂŠrlig hvis du har rask, uforklarlig vektĂžkning rundt midjen, hĂžyt blodtrykk og blodsukker som stiger tross innsats med kost og trening. Dette er ikke noe du tester selv, men et spĂžrsmĂ„l du kan stille legen din: «kan dette vĂŠre sekundĂŠrt?» fĂžr du aksepterer at det bare er alder og livsstil. For folk uten fedme eller diabetes er tallene ikke relevante.
Forbehold
Metaanalysen bygger pĂ„ studier med varierende og delvis selekterte pasientgrupper, GRADE-vurderingen er kun lav til moderat, og seks av syv unormale DST-svar var falske alarmer — bred screening vil gi mange unĂždvendige utredninger.

Kodeord for lagring

Lesing er Äpent for alle. Kodeordet trengs kun for Ä lagre.