Forskning

søndag 27. september 2026

Trening

Kreatin oppå styrketrening ga moderat mer styrke i overkroppen og mer muskelmasse — men ikke mindre fett

Journal of the International Society of Sports Nutrition21. september 2026

doi:10.1080/15502783.2026.2718316

Metode

Metaanalyse av 63 studier med til sammen 1489 deltakere, der styrketrening pluss kreatin ble sammenlignet med samme styrketrening uten kreatin. Forfatterne brukte en tre-nivå-modell som tar høyde for at hver studie bidrar med flere utfall, og undersøkte om alder, kjønn, treningserfaring, varighet, frekvens og doseringsstrategi påvirket effekten. At kontrollgruppene trente like mye, gjør at forskjellen kan tilskrives kreatinet.

Resultat

Kreatin ga større økning i styrke i overkroppen enn trening alene (Hedges' g 0,54 — en moderat effekt) og også signifikant mer styrke i underkroppen og mer fettfri masse. Fettprosenten falt litt mer (g −0,14, p = 0,02), men fettmassen i kilo var ikke forskjellig (g −0,10, p = 0,14). Vektøkningen skyldtes altså i hovedsak muskelmasse. Yngre deltakere så ut til å få større styrkegevinst, mens varighet, dose og om man brukte ladefase ikke påvirket resultatet.

Hva det betyr for deg

For den som trener styrke jevnlig er dette en solid bekreftelse på at kreatin gir en reell tilleggsgevinst i styrke og muskelmasse — på toppen av det treningen selv gir. Siden doseringsstrategi ikke påvirket effekten, er det ingen grunn til ladefase; en fast daglig dose holder. Forvent at vekta går litt opp, og at det er muskler og ikke fett. Vil du ned i fettmasse, gjør kreatin ingenting for deg.

Forbehold

Studiene var svært ulike i kosthold og treningsbakgrunn, og dette ble dårlig rapportert. Aldersfunnet er utforskende, med skjev fordeling mellom aldersgruppene.

Kosthold

Ultraprosessert mat knyttet til 18 % høyere dødelighet og 24 % mer hjerte-karsykdom i 51 kohorter med 8,8 millioner voksne

Family medicine and community health22. september 2026

doi:10.1136/fmch-2026-003925

Metode

Dose-respons-metaanalyse av 51 prospektive kohortstudier med til sammen 8 819 894 voksne uten begrensning til bestemte sykdommer ved start. Inntaket av ultraprosessert mat ble målt med matvarefrekvensskjema, 24-timers kostintervju eller kosthistorikk, og deltakerne ble fulgt over tid for hjerte-karsykdom, kreft, overvekt, diabetes, psykiske lidelser, fordøyelsessykdom og død. Dose-respons-analysen viser hvordan risikoen endrer seg per 100 gram mer per dag.

Resultat

Høyt inntak var knyttet til høyere risiko for hjerte-karhendelser (HR 1,24; 95 % KI 1,14–1,36 — altså 24 % høyere risiko), kreft (HR 1,12), overvekt (HR 1,23), metabolsk syndrom/diabetes (HR 1,24), depresjon/angst (HR 1,27), fordøyelsessykdom (HR 1,31) og død av alle årsaker (HR 1,18; KI 1,10–1,26). Per 100 gram ekstra per dag økte risikoen for hjerte-karhendelser med 14 %, kreft med 4 % og død med 3 %.

Hva det betyr for deg

Signalet er konsistent på tvers av nesten alle sykdomsgrupper, og hjerte-kar er der dose-responsen er tydeligst. 100 gram er omtrent en porsjon ferdigmat, en pakke kjeks eller et par brødskiver med pålegg fra fabrikk — det er ikke store kutt som skal til for å flytte seg nedover kurven. Det praktiske rådet er å bytte de største postene (brus, ferdigretter, prosessert kjøtt, søtt bakverk) med råvarebasert mat.

Forbehold

Observasjonsdata kan ikke skille ultraprosessert mat fra livsstilen som følger med den, og forfatterne vurderer selv evidensen som lav til moderat.

Søvn og stress

Strukturert trening bedret søvnkvaliteten hos studenter med 2,4 poeng på PSQI — men usikkerheten er stor

Frontiers in public health21. juli 2026

doi:10.3389/fpubh.2026.1871771

Metode

Systematisk oversikt og metaanalyse av 7 RCT-er med 701 universitetsstudenter, der strukturerte treningsprogrammer ble sammenlignet med kontrollgrupper uten trening. Hovedutfallet var Pittsburgh Sleep Quality Index (PSQI, et spørreskjema der lavere poeng betyr bedre søvn), og hovedanalysen omfattet 6 studier med 602 deltakere. Robustheten ble testet med flere statistiske metoder, og evidensen ble gradert med GRADE.

Resultat

Trening reduserte PSQI-skåren med 2,43 poeng sammenlignet med kontroll (95 % KI −3,72 til −1,14), og funnet holdt i alle følsomhetsanalyser. Prediksjonsintervallet — hvor effekten i en ny setting sannsynligvis vil havne — gikk fra −6,98 til +2,12 og inkluderte dermed ingen effekt. Trening bedret søvnlengde (−0,74) og søvneffektivitet (−0,43) på delskårene, men ikke innsovningstid eller søvnforstyrrelser.

Hva det betyr for deg

Trening er et billig og trygt grep for bedre søvn, og det er særlig søvnlengde og søvneffektivitet som bedres. Men effekten varierer så mye mellom settinger at trening ikke kan forventes å løse søvnproblemer alene — ligger du lenge våken, er det andre tiltak (som søvnrestriksjon og faste tider) som treffer.

Forbehold

Svært lav sikkerhet i evidensen og ekstrem heterogenitet (I² = 92 %); kun studenter, og kun selvrapportert søvn.

Longevity

Lavt stoffskifte var ikke knyttet til flere hjerteinfarkt — men til nesten tre ganger så høy hjerte-kardødelighet

Endocrine15. august 2026

doi:10.1007/s12020-026-04745-x

Metode

Systematisk oversikt og metaanalyse av 9 studier med 9662 voksne med manifest eller subklinisk hypotyreose (lavt stoffskifte), sammenlignet med personer med normal skjoldbruskkjertelfunksjon. Forfatterne analyserte separat om hypotyreose var knyttet til å få hjerte-karsykdom og til å dø av den. Studiekvaliteten ble vurdert med QUIPS-verktøyet.

Resultat

Hypotyreose var ikke knyttet til flere nye hjerte-karhendelser (OR 0,92; 95 % KI 0,78–1,09; 6 studier, 5795 deltakere). Derimot var hjerte-kardødeligheten betydelig høyere (OR 2,73; KI 2,16–3,43; 8 studier, 7526 deltakere). Heterogeniteten for hendelser var lav til moderat (I² = 24,6 %).

Hva det betyr for deg

Funnet tyder på at lavt stoffskifte særlig forverrer prognosen når hjertesykdom først har oppstått. For legen: hos pasienter med kjent hjertesykdom kan det være ekstra grunn til å fange opp og følge opp hypotyreose. For friske 35-åringer endrer det lite — men har du symptomer som tretthet, kuldefølelse og vektøkning, er TSH en enkel blodprøve.

Forbehold

Få studier, observasjonsdata, og sammendraget skiller ikke mellom behandlet og ubehandlet eller manifest og subklinisk hypotyreose.

Medisin

Å slutte med betablokker etter hjerteinfarkt økte pulsen med 10–13 slag og var knyttet til dårligere utfall uansett utgangspuls

Circulation10. juni 2026

doi:10.1161/circulationaha.125.078635

Metode

Forhåndsplanlagt sekundæranalyse av ABYSS-studien, der 3698 stabile pasienter ett år etter et ukomplisert hjerteinfarkt med bevart pumpefunksjon (EF ≥ 40 %) ble randomisert til å fortsette eller avslutte betablokker. Pasientene ble delt i tre grupper etter hvilepuls før randomisering. Median alder var 63,5 år, og 17 % var kvinner.

Resultat

Utgangspuls var ikke knyttet til studiens primære endepunkt (22,4 %, 21,8 % og 21,6 % i de tre pulsgruppene). Men død, hjerteinfarkt eller slag økte med pulsen (5,5 %, 6,4 % og 9,2 %; høyeste mot laveste tredel justert HR 1,47; 95 % KI 1,11–1,97), og det gjorde også totaldødeligheten (2,9 %, 3,4 % og 5,9 %). Å avslutte betablokker økte pulsen med rundt 10–13 slag/min, og sammenhengen med dårligere utfall var lik i alle pulsgrupper.

Hva det betyr for deg

For legen: debatten om å seponere betablokker etter hjerteinfarkt med bevart EF får her et argument for å fortsette — også hos pasienter med lav puls, der man kunne tro at gevinsten var liten. Høy hvilepuls etter infarkt er fortsatt en reell risikomarkør i dagens reperfusjonsæra.

Forbehold

Pulsgruppene er ikke randomisert, så sammenhengen mellom puls og utfall er observasjonell; få kvinner i utvalget.

Barn

Skole- og familieprogram mot overvekt ga barn fra utsatte familier 46 % høyere odds for å gå ned i BMI

Pediatric obesity1. juni 2026

doi:10.1111/ijpo.70120

Metode

Pragmatisk RCT (Feel4Diabetes) i skoler og lokalsamfunn i flere europeiske land. Alle familier fikk et toårig helsefremmende skoleprogram, og familier med høy risiko for diabetes fikk i tillegg rådgivning; analysen omfattet 2710 barn fra høyrisikofamilier og 7625 barn totalt. Forbedring ble definert som minst 0,2 enheter nedgang i BMI z-skår (BMI justert for alder og kjønn) blant barn med overvekt eller fedme.

Resultat

Etter to år hadde en større andel av barna fra høyrisikofamilier i intervensjonsgruppen redusert BMI z-skår enn i kontrollgruppen (p = 0,002); barn fra andre familier hadde bare marginal forbedring. Å være i intervensjonsgruppen ga 46 % høyere odds for forbedring (OR 1,46; 95 % KI 1,14–1,87). Barn med fedme ved start (OR 1,55), fra land med økonomisk krise (OR 2,12) og fra familier med økonomiske problemer (OR 1,36) hadde større nytte, mens høy utdanning hos mor var knyttet til mindre forbedring (OR 0,64).

Hva det betyr for deg

Programmet virket der behovet var størst, og nesten ikke for familier som allerede hadde gode vaner. For foreldre er lærdommen at felles vaner i hjemmet og støtte fra skolen virker sammen — barnets vekt er et familieprosjekt, ikke noe barnet skal fikse alene.

Forbehold

Sammendraget oppgir ikke andelene som ble bedre, bare odds; effekten er målt som endring i BMI, ikke helseutfall.