Omega-3 (EPA/DHA)

Systematisk oversikt og metaanalyse av 10 RCT-er med til sammen 633 voksne med ischemisk hjertesykdom (IHD). Søket dekket perioden 1988–2024 i PubMed, Cochrane, Web of Science og Scopus. Intervensjonen var omega-3 (EPA + DHA) i doser på 1–4 g/dag versus placebo, lagt oppå eksisterende behandling (inkludert statiner). Primærutfall var lipidprofil — et surrogat for kardiovaskulær risiko, ikke harde utfall som hjerteinfarkt eller død. Effektstørrelser ble beregnet som gjennomsnittsdifferanse (MD) under tilfeldige effekter-modell.

Kun 633 deltakere fordelt på 10 studier; GRADE-vurderingen gir moderat evidenskvalitet. Effekten på harde kardiovaskulære utfall (infarkt, død) er ikke undersøkt i dette materialet, og de inkluderte studiene strekker seg over 36 år med svært varierende behandlingsbakgrunn.

Oversikt over systematiske oversikter («overview of systematic reviews») som fulgte PRISMA-retningslinjene og et forhåndsregistrert PROSPERO-protokoll. Ni systematiske oversikter som til sammen dekket 14 RCT-er og 26 881 deltakere (≥40 år) ble inkludert. Populasjonen bestod av voksne uten demens eller med mild kognitiv svikt (MCI). Utfallet var kognitive testskårer målt med MMSE (Mini-Mental State Examination), et spørreskjema-basert kognitivt screeningsverktøy — et surrogat, ikke et hardt utfall. Dose og EPA/DHA-sammensetning er ikke spesifisert enhetlig.

Oversikten inkluderer kun studier som brukte MMSE som utfallsmål — et grovt verktøy lite sensitivt for tidlige forandringer hos kognitivt friske. Primærstudiene er heterogene i dose, varighet og populasjon, og metoden (oversikt over oversikter) arver skjevhetene fra de underliggende materiale.

Narrativ gjennomgang og oppsummering av eksisterende metaanalyser — ikke en primærstudie. Forfatterne sammenstilte funn fra metaanalyser av 8 RCT-er (83 112 deltakere) og 17 prospektive kohortstudier (54 799 deltakere) om omega-3 (EPA + DHA) og risiko for atrieflimmer (AF — uregelmessig hjerterytme). Dosene i RCT-ene spenner fra ~1 000 mg/d til 4 000 mg/d. Kohortstudiene målte kostholdsinntak eller blodnivåer av EPA + DHA.

Dette er en gjennomgang av andres metaanalyser, ikke en ny analyse av rådata. RCT-ene domineres av høydosestudier (inkludert REDUCE-IT med 4 g/d etyl-EPA), som ikke er representative for vanlig bruk. Mekanismen via vagustonus er hypotetisk og ikke bevist hos mennesker.

Metaanalyse av 20 RCT-er med 1 615 voksne med ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD, også kalt metabolsk-assosiert steatotisk leversykdom, MASLD). Undersøkte effekten av omega-3 flerumettet fettsyre (ω-3 PUFA) på leverenzymer (AST, ALT, GGT), leverfett målt ved ultralyd og MR, leverstivhet og histologi. Risiko for bias: 25 % lav, 20 % høy, 55 % med bekymringer.

Populasjonen er utelukkende NAFLD-pasienter. Ultralydbasert steatosevurdering er subjektiv og mindre presis enn MR. Publikasjonsskjevhet er påvist. Flertallet av studiene (55 %) hadde metodologiske bekymringer ved bias-vurdering.

Metaanalyse av 18 RCT-er med 134 144 deltakere (primær- og sekundærforebygging av hjerte- og karsykdom). Oppfølgingstid 4,5 måneder til 7,4 år. Sammenligner EPA alene (eikosapentaensyre, n = 14 640) mot EPA + DHA (dokosaheksaensyre, n = 52 498) mot kontroll/placebo (n = 67 006). Dose er ikke standardisert – varierer mellom forsøkene. Utfall: koronar revaskularisering (utblokking/bypass), hjerteinfarkt (MI), slag, hjertesvikt, ustabil angina og kardiovaskulær død.

Høy heterogenitet i revaskulariseringsanalysen (I² = 68 %) – noen enkeltforsøk (særlig REDUCE-IT med EPA i høydose og mineraloljekontroll) er omdiskuterte og kan blåse opp effekten. Dose varierer mellom studiene, og effekten i primærforebygging er ikke isolert fra sekundærforebygging.

Sekundæranalyse av DO-HEALTH – en 3-årig, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie med 2×2×2 faktorielt design blant 2 157 hjemmeboende, friske voksne ≥ 70 år fra seks europeiske land (2012–2018). Intervensjoner: 2000 IE/dag vitamin D₃, 1 g/dag marine omega-3, og/eller enkelt hjemmetreningsprogram, alene eller kombinert. Primærutfall her: DXA-målt appendikulær mager masseindeks (ALMI – muskelmasse i armer og bein per høyde²) og insidens av sarkopeni (muskelsvinn).

Dosen omega-3 (1 g/dag) er lavere enn hva noen effektstudier bruker, og D-vitamindosen (2000 IE) er moderat – høyere doser er ikke testet her. Deltakerne hadde høy fysisk aktivitet og normal funksjon ved start, noe som reduserer sannsynligheten for å finne effekt (lite rom for forbedring).

Systematisk oversikt og metaanalyse av 14 studier med 139 879 deltakere – personer med diabetes type 1 eller type 2. Inkluderte både observasjonsstudier og RCT-er; risiko for skjevhet vurdert med Newcastle-Ottawa-skalaen og Cochrane ROB 2.0. Eksponering var omega-3-inntak ≥ 500 mg/dag; utfall var diabetisk retinopati (DR) – skade på netthinnas blodårer som følge av diabetes.

Sammendraget skiller ikke tydelig mellom RCT-er og observasjonsstudier i de poolede tallene – hvis majoriteten er observasjonelle, er konfunderingsbias (forvekslingsfaktorer) den dominerende feilkilden. Konfidensintervallet (0,31–0,88) er bredt, noe som tyder på stor usikkerhet og mulig heterogenitet på tvers av de 14 studiene.

Metaanalyse av 12 RCT-er med til sammen 99 830 deltakere (gjennomsnittsalder 59–74 år, oppfølging 1–6,2 år). Kun studier med reseptpliktige omega-3-preparater og ≥ 1 års varighet ble inkludert. Sammenlignet med placebo og statiner. Evidenskvalitet vurdert etter GRADE-systemet; tilfeldige effekter brukt gjennom hele analysen.

Høy heterogenitet (I² opp til 63 %) svekker tolkningen av poolede tall. VITAL-studien – den største RCT-en på friske – er ikke separat kommentert, og metaanalysen blander høyrisikopasienter med primærpreventive populasjoner. Absolutte risikoreduksjoner mangler, noe som gjør det vanskelig å vurdere klinisk relevans.

Systematisk oversikt og metaanalyse etter PRISMA 2020-retningslinjer. Seks randomiserte kontrollerte forsøk (RCT-er) med til sammen 42 738 deltakere – voksne med etablert aterosklerotisk hjerte- og karsykdom (KVS) eller annen høy risiko. Inklusjonsgrensen var ≥ 1,8 g EPA per dag med ≥ 50 % EPA-andel. Sammenstilling med tilfeldige effekter (random-effects); sensitivitetsanalyser ekskluderte den eneste studien med blandet EPA/DHA-preparat (STRENGTH).

Heterogeniteten er høy for noen utfall (I² opp mot 60 %), og én av de seks inkluderte studiene (JELIS) er åpen-etikett, noe som øker risikoen for skjevhet. Konklusjonen om formuleringens betydning hviler i stor grad på at én studie (STRENGTH) fjernes – det er sensitivitetsanalyse, ikke et selvstendig funn.