Forskning

Serotonerg farmakologisk manipulasjon hadde ingen signifikant samlet effekt på treningsprestasjonen, noe som svekker hypotesen om at serotonin er en primær driver av sentral utmattelse under trening.

Trening økte sirkulerende RPLP2 signifikant; nivåene korrelerte inverselt med angstskårer hos pasienter. I mus stimulerte muskelderivert RPLP2 hippocampal nevrogenese og reduserte angstatferd via økt lokal proteinsyntese og synaptisk plastisitet.

Søvnforstyrrelse var sterkest assosiert med økte depresjonssymptomer (g = 0,55); fysisk aktivitet reduserte symptomer (g = −0,54 i intervensjonsstudier), som også lengre søvn (g = −0,40) og sunnere kosthold (g = −0,16). Kostholdsintervensjoner ga inkonsistente resultater.

Overvektige hadde høyere FVC (114 vs. 106 % predikert; p = 0,02), men lavere FEV1/FVC-ratio (85,0 vs. 88,1 %; p = 0,005); IOS avdekket økt perifer luftveismotstand som spirometri ikke fanget opp. Gangdistanse var redusert hos overvektige.

GLP-1-agonister reduserte kroppsvekt med gjennomsnittlig 5,85 kg og senket urinalbumin/kreatinin-ratio; effekten på nyrefunksjon (eGFR) var sekundært utfall. Effekter ble observert både hos pasienter med og uten type 2-diabetes.

Store kliniske studier dokumenterer god effekt på HbA1c, kroppsvekt og kardiovaskulære endepunkter, men dokumentasjonen spesifikt for eldre er begrenset; vekttap kan forsterke sarkopeni og funksjonsnedsettelse.

One-anastomosis gastric bypass (OAGB) var signifikant overlegen RYGB (OR 1,92) og sleeve gastrektomi (OR 2,47) for diabetesbedring; OAGB og RYGB var begge bedre enn sleeve for hypertensjon. Sleeve var assosiert med mer de novo GERD.

Kaliumsitrat reduserte urinary NTX signifikant etter 1 måned (MD = −4,05 nmol BCE/mmol kreatinin; p = 0,047), men ingen signifikant effekt på CTX ved 3–6 måneder eller P1NP ved 3–12 måneder. Urinkalsium ble ikke signifikant påvirket.

Residivrate som krevde reoperasjon innen 6 måneder var signifikant lavere i TXA- og TXA+TCZ-gruppene sammenlignet med kontroll; TXA+TCZ viste raskere radiologisk oppløsning og bedret funksjon (Barthel-indeks).

Positivt prediktivt verdi (PPV) for IMD var 80,0 % for genetisk screening mot 5,71 % for biokjemisk screening; totalt ble 8 av 10 genetisk positive tilfeller bekreftet. Bærerfrekvens var 70,94 %.

Signifikant reduksjon i sammensatt neonatal morbiditet og NICU-innleggelser i screeningstyrt arm blant nulliparae etter justering for aspirin og COVID-19-status.

Intervensjonsgruppen hadde signifikant lavere angst-, smerte- og stressskårer etter mobilisering sammenlignet med kontrollgruppen.

Antall familiemedlemmer i nettverket, antall kontakter i selvhjelpsorganisasjoner og interaksjonsfrekvens predikerte avhold; tungt drikkende nettverk økte tilbakefallsrisiko. Kjønnsforskjeller ble observert.

Objektiv responsrate var 35,7 % (95 % KI 18,6–55,9) i dobbeltarmen; trippelarmens resultater og median PFS er referert i artikkelen. Begge regimer viste aktivitet, men studien er underdimensjonert for direkte sammenligning.

Prevalens av HPV post-vaksinasjon var 8,51 %. Alder ≥40 år (AOR 2,92), vaksinering etter seksuell debut (AOR 2,57) og positiv hr-HPV pre-vaksinasjon (AOR høy) var sterkeste risikofaktorer.