Forskning

Signifikant forbedring i motorisk funksjon (SMD=0,73; 95 % KI: 0,34–1,12; p=0,0002), dagliglivsaktiviteter (SMD=0,84; p<0,0001) og nevrofysiologiske mål (CMCT SMD=-1,26; p<0,0001). Effekten var størst i subakutt fase (SMD=1,03).

Signifikant interaksjon mellom tid og gruppe (F(1,27)=2,89; p=0,046; η²=0,14), noe som indikerer at intervensjonsgruppen økte ballhastigheten mer enn kontrollgruppen.

Overvekt/fedme var assosiert med nærsynthet etter full justering (OR=1,45; 95 % KI: 1,30–1,63). Fysisk aktivitet hadde en direkte beskyttende effekt uten signifikant indirekte effekt gjennom BMI eller fettprosent.

Overvekt er en selvstendig risikofaktor for nærsynthet hos barn, uavhengig av fysisk aktivitet.

Tilgang til rekreasjonsanlegg var assosiert med mer fysisk aktivitet, men nabolagsfiendtlighet modererte denne sammenhengen negativt – særlig i tidlig og sen ungdomstid. Bare 41,9–43,9 % av deltakerne møtte WHOs aktivitetsanbefalinger.

Både Crohns sykdom og ulcerøs kolitt viste markant redusert flagellomangfold og redusert ratio av «stille» til stimulerende flagelliner, konsistent på genomisk og transkripsjonelt nivå. Dette tyder på et sykdomsassosiert skift mot mer TLR5-stimulerende profil.

Segatella copri dominerte med 25–47 % relativ forekomst i alle populasjoner. Fire trans-himalayiske folkegrupper med kosthold rikt på meieriprodukter og korn hadde høyere alfa-diversitet og distinkt beta-diversitet, drevet av rik Bifidobacterium-forekomst.

Akkumulering av fenylalanin ble påvist i blod og hudlesjoner hos psoriasismus. Høy-fenylalanin-diett forverret hudinflammasjon, mens restriksjon av aminosyren lindret den. Mekanismen involverte NF-κB-signalering i dendrittiske celler og påfølgende Th17-polarisering. (Dyrestudie – klinisk relevans må bekreftes.)

Fire sjeldne heterozygote tap-av-funksjon-mutasjoner i ADAR1 ble identifisert og cosegregerte med sykdom og forhøyet interferon-signatur. ADAR1-knockdown reduserte RNA-redigering og økte inflammatoriske cytokiner – effekter som ble reversert av upadacitinib og deucravacitinib.

Vaksineeffektivitet (VE) mot høyrisiko HPV-typer økte med tid: 6,4 % ved <1 år, 17,9 % ved 1–2 år og 40,2 % (95 % KI: 29,6–49,2 %) ved ≥2 år. Mot HPV16/18 spesifikt var VE 48–54 % ved ≥2 år etter vaksinasjon, på tvers av alle aldersgrupper.

Søvndeprivasjon reduserer adiponektinnivåer og forstyrrer leptin, mens søvnapné-drevet intermitterende hypoksi øker IL-6 og ANGPTL4 markant – endringer som samlet fremmer insulinresistens, dyslipidemi og kronisk lavgradig inflammasjon. Fedme og diabetes forverrer igjen søvnforstyrrelsene via visceral adipositas og nevroendokrin dysfunksjon.

PASI-75 ble oppnådd hos 82,6 % etter 3 måneder og 73,5 % etter 12 måneder. Absolutt PASI ≤1 ble nådd av 66,3 % etter 3 måneder og 52,9 % etter 12 måneder. Bimekizumab hadde høyest sannsynlighet for å nå begge effektmål. Overlevelsessannsynlighet for behandlingen var 79,5 % etter 12 måneder.

Hvert poeng økning i angstscore var assosiert med 1,61 poengreduksjon i fysisk komponentskår (PCS) og 1,15 i mental komponentskår (MCS); tilsvarende for søvnløshet var 1,01 og 0,91 poeng. Psykologisk resiliens medierte delvis effekten av begge tilstander på livskvalitet.

CS var sterkt og uavhengig assosiert med akutt nyreskade (AKI) etter justering (OR 20,94; 95 % KI: 5,62–78,10; p <0,001). AKI-forekomst var 69,0 % i CS-gruppen mot 12,1 % i ikke-CS-gruppen. CS var ikke uavhengig assosiert med amputasjon (OR 1,56; p=0,618).

BsAbs viser robust effekt som enkeltbehandling selv ved penta-refraktær sykdom. Viktigste bivirkninger er cytokinfrigjøringssyndrom, nevrotoksisitet (ICANS) og infeksjonsrisiko; risikoen reduseres med trinnvis dosering og tett monitorering.