Trening
Ett Är med supervisert trening ga ikke lavere langtidsdÞdelighet ved type 2-diabetes over 16 Är
Acta diabetologica20. februar 2026
Metode
Post hoc-analyse av en italiensk RCT (IDES-studien) der 606 fysisk inaktive personer med type 2-diabetes ble randomisert 1:1 til enten supervisert aerob og styrketrening to ganger per uke i ett Ă„r (pluss aktivitetsrĂ„dgivning) eller rĂ„dgivning alene. Vital status ble sjekket etter gjennomsnittlig 16,2 Ă„r â en av de lengste oppfĂžlgingsperiodene i treningsforskning pĂ„ denne gruppen.
Resultat
88 personer i treningsgruppen og 95 i kontrollgruppen dĂžde â ingen statistisk signifikant forskjell. Ujustert dĂždsrate var 17,62 vs. 19,59 per 1 000 personĂ„r (p = 0,483), og hazard ratio (HR) var 0,888 (95 % KI: 0,664â1,187; p = 0,442) â det vil si 11 % lavere risiko i treningsgruppen, men konfidensintervallet inkluderer 1,0 og er ikke signifikant. Baseline VOâmax (maksimalt oksygenopptak) var derimot en sterk uavhengig prediktor for dĂždelighet uansett gruppe.
Hva det betyr for deg
Ett Ă„r med strukturert trening var ikke nok til Ă„ flytte dĂždelighetstallene over 16 Ă„r. Men det viktige funnet er at din kondisjon ved studiestart â mĂ„lt som VOâmax â spĂ„dde hvem som overlevde, uavhengig av om de trente i studien eller ikke. Det betyr at Ă„ bygge og vedlikeholde kondis over lang tid (ikke bare ett Ă„r) er det som trolig teller for overlevelse. Ăn kort treningsperiode er ikke nok.
Forbehold
Dette er en post hoc-analyse, ikke det primĂŠre utfallet studien var designet for Ă„ mĂ„le, noe som Ăžker risikoen for tilfeldige funn. Deltakerne fikk kun ett Ă„r med supervisert trening, og det er ukjent hva de gjorde i de neste 15 Ă„rene â det begrenser tolkningen dramatisk.