← Tilbake til arkiv

Forskning

torsdag 8. oktober 2026
Metode
Metaanalyse av 20 randomiserte og ikke-randomiserte kontrollerte studier med 889 friske barn og ungdom (8–19 Ă„r) med overvekt eller fedme (KMI over 85. persentil). Intervensjonen var hĂžyintensiv intervalltrening (HIIT) i minst to uker, sammenlignet med moderat kontinuerlig trening, moderat intervalltrening, skoleaktivitet eller ingen trening.
Resultat
HIIT forbedret kondisjonen kraftig (VO2peak, g +1,52) og reduserte fettprosent (g −0,69), totalkolesterol (g −0,72), triglyserider (g −0,63), insulin (g −0,70) og systolisk blodtrykk (g −0,63). HIIT var bedre enn moderat kontinuerlig trening pĂ„ de fleste utfall, men ikke bedre enn moderat intervalltrening eller skolebasert aktivitet — de sammenligningene bygget riktignok pĂ„ fĂ„ studier.
Hva det betyr for deg
For framtidige foreldre: korte, intense intervaller — lek med sprint, stafetter, sykkel i bakker — er en tidseffektiv mĂ„te Ă„ bedre helsen til barn med overvekt, og trolig mer effektivt enn rolig jogging. Intervallformen ser ut til Ă„ vĂŠre det viktigste, ikke nĂžyaktig intensitet. Det er ogsĂ„ en pĂ„minnelse om at barns metabolske helse responderer raskt pĂ„ aktivitet.
Forbehold
Moderat til hĂžy heterogenitet (IÂČ 48–73 %), ikke-randomiserte studier er inkludert, og ingen langtidsoppfĂžlging.
Metode
Systematisk oversikt av 23 RCT-er ved ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD/MASLD), der 11 studier med 980 deltakere inngikk i metaanalysen. Middelhavskost ble sammenlignet med andre kontrolldietter, ofte lavfett- eller standard kostrÄd.
Resultat
Middelhavskost reduserte KMI (SMD −0,43; KI −0,84 til −0,02; p = 0,04) og triglyserider (SMD −0,50; KI −0,88 til −0,12; p = 0,01). Det var ingen sikker forskjell i vekt, livvidde, insulinresistens, HbA1c, kolesterolfraksjoner, leverenzymer eller blodtrykk. Heterogeniteten var opptil 94 %.
Hva det betyr for deg
Middelhavskost er ikke en mirakelkur for fettlever — den slĂ„r andre fornuftige dietter bare pĂ„ triglyserider og litt pĂ„ vekt. Det som trolig betyr mest ved fettlever, er vekttap og aktivitet, uansett kostmĂžnster. Som lege: middelhavskost er et godt, bĂŠrekraftig valg, men ikke selg det som overlegent.
Forbehold
Lav til svÊrt lav sikkerhet pÄ de fleste utfall, og sÞket stoppet i februar 2024.
SĂžvn og stress

Ashwagandha og rosenrot om morgenen senket opplevd stress og bedret sĂžvnkvaliteten pĂ„ to uker — kveldsblandingen gjorde lite

Journal of the International Society of Sports Nutrition4. oktober 2026
Metode
Dobbeltblindet, placebokontrollert RCT med 103 friske, fysisk aktive voksne (gjennomsnitt 35 Är, halvparten kvinner). Fire grupper: morgentilskudd (600 mg ashwagandha + 300 mg rosenrot), kveldstilskudd (magnesium-L-treonat, 200 mg L-teanin, 50 mg apigenin), begge, eller placebo morgen og kveld. To ukers tilskudd mellom én uke baseline og én uke utvasking, med spÞrreskjema og sÞvnmÄling via bÊrbar enhet hver natt.
Resultat
Morgengruppen fikk lavere ukentlig opplevd stress (p = 0,034), fĂŠrre subjektive sĂžvnrelaterte plager (p = 0,032) og kortere vĂ„kentid etter innsovning mĂ„lt objektivt (p = 0,047), og bedre subjektiv sĂžvnkvalitet enn gruppen som tok begge (gjennomsnittsforskjell 0,66 poeng pĂ„ PSQI). Kveldsblandingen alene ga minimale effekter, og daglig stress endret seg ikke. EffektstĂžrrelsene mĂ„lt som andel forklart variasjon var smĂ„ (ηÂČ rundt 0,02).
Hva det betyr for deg
Denne treffer leserprofilen presist: 600 mg ashwagandha og 300 mg rosenrot om morgenen ga mĂ„lbar, men beskjeden stress- og sĂžvngevinst hos aktive 35-Ă„ringer uten sĂžvnproblemer. Magnesium-teanin-apigenin om kvelden — en populĂŠr «sleep stack» — gjorde lite. Vil du prĂžve noe, er morgenadaptogenene best dokumentert her; forvent en liten effekt, ikke en ny sĂžvn.
Forbehold
Bare to ukers tilskudd og 25–27 per gruppe; abstractet oppgir fĂ„ absolutte tall, og den kombinerte gruppen gjorde det merkelig nok dĂ„rligere enn morgen alene.
Metode
RCT (Finnish Vitamin D Trial) med 2495 menn over 60 og kvinner over 65, randomisert til 1600 IE eller 3200 IE D3-vitamin daglig eller placebo i fem Är. Bruddiagnoser ble hentet fra nasjonale registre, og deltakerne ble fulgt i gjennomsnitt 7,3 Är. De fleste hadde allerede tilstrekkelig D-vitaminnivÄ ved start (snitt 75 nmol/L).
Resultat
I tilskuddsperioden var det 49 brudd i placebogruppen, 73 med 1600 IE (HR 1,52; KI 1,06–2,18) og 52 med 3200 IE (HR 1,07; KI 0,72–1,58). Ved lengre oppfĂžlging holdt mĂžnsteret seg (1600 IE: HR 1,40; KI 1,08–1,80). D-vitaminnivĂ„et steg til 100 og 120 nmol/L i de to tilskuddsgruppene, men ingen dose reduserte bruddrisikoen.
Hva det betyr for deg
Har du normalt D-vitaminnivĂ„, gir hĂžydose-tilskudd ingen beskyttelse mot brudd — og 1600 IE-funnet gir ikke grunn til Ă„ tro at mer er bedre. FĂžlg det norske anbefalte inntaket (10 ”g / 400 IE, mer om du fĂ„r lite sol og fet fisk) heller enn megadoser. For besteforeldregenerasjonen: styrke- og balansetrening forebygger brudd bedre.
Forbehold
Økningen ved 1600 IE men ikke ved 3200 IE gjÞr at det kan vÊre et tilfeldig funn; studien sier lite om personer med lavt D-vitaminnivÄ.
Metode
Åpen, randomisert fase 3-studie (PSMAddition) ved 169 sentre i 20 land med 1144 menn med PSMA-positiv metastatisk hormonfĂžlsom prostatakreft. Alle fikk standard hormonbehandling (androgendeprivasjon pluss androgenreseptorhemmer), randomisert til tillegg av radioligandbehandling med Âč⁷⁷Lu-PSMA-617 (seks sykluser) eller ikke. Dette er andre interimanalyse etter median 23,6 mĂ„neder.
Resultat
Progresjon eller dĂžd inntraff hos 24 % i Lu-PSMA-gruppen mot 30 % i kontrollgruppen (HR 0,72; KI 0,58–0,90; p = 0,0021). Median progresjonsfri overlevelse var ikke nĂ„dd i noen av gruppene. Alvorlige bivirkninger (grad 3+) rammet 51 % mot 43 %, og munntĂžrrhet 46 % mot 4 %.
Hva det betyr for deg
Lu-PSMA, som i dag brukes sent i forlĂžpet, ser ut til Ă„ virke ogsĂ„ tidlig — i hormonfĂžlsom fase. Den absolutte gevinsten er omtrent 6 prosentpoeng fĂŠrre progresjoner etter knapt to Ă„r, mot mer bivirkninger. For legen: total overlevelse og livskvalitet vil avgjĂžre om dette blir ny standard.
Forbehold
Interimanalyse uten overlevelsesdata, Äpen design, og kontrollgruppen kunne krysse over.
Barn

RSV-vaksine i svangerskapet halverte sykehusinnleggelser for RSV hos babyen de fÞrste seks mÄnedene

Journal of perinatology : official journal of the California Perinatal Association13. april 2026
Metode
Systematisk oversikt og metaanalyse av seks placebokontrollerte RCT-er med 18 011 gravide og 17 769 spedbarn. Mor fikk RSV-vaksine eller placebo i svangerskapet, slik at antistoffene gÄr over til barnet fÞr fÞdselen. Utfallene var RSV-sykdom hos barnet i de fÞrste 180 dagene og sikkerhet for mor og barn ved fÞdsel.
Resultat
Vaksinen reduserte alvorlig nedre luftveisinfeksjon med RSV med 65 % (RR 0,35; KI 0,15–0,87) og sykehusinnleggelse for RSV med 47 % (RR 0,53; KI 0,37–0,76). Legebesþk for RSV-infeksjon gikk ned, men ikke sikkert (RR 0,47; KI 0,18–1,21). Det var ingen sikker þkning i for tidlig fþdsel (RR 1,15; KI 0,95–1,38), lav fþdselsvekt eller misdannelser.
Hva det betyr for deg
RSV er den vanligste grunnen til at spedbarn legges inn pÄ sykehus, og vaksinen i svangerskapet halverer innleggelsene. Den stÞrste gevinsten fÄr babyer som blir fÞdt pÄ hÞsten eller vinteren, fÞr RSV-sesongen. SpÞr jordmor eller fastlege om tilbudet nÄr det nÊrmer seg; et alternativ er antistoffet babyen kan fÄ direkte etter fÞdselen.
Forbehold
Tallet for for tidlig fĂždsel er ikke signifikant, men konfidensintervallet utelukker ikke en liten Ăžkning — det er verdt Ă„ ta opp med jordmor.

Kodeord for lagring

Lesing er Äpent for alle. Kodeordet trengs kun for Ä lagre.