Alt som har vĂŠrt vist av nyheter, forskning og boktips ligger her og er sĂžkbart â
ogsĂ„ det du ikke merket. â er favorittmerking: den kan du filtrere pĂ„, og kun
favoritter fÄr notat, tagger og «Dagens repetisjon».
Telenor-feil lammet mobilnettet nasjonalt i over to timer torsdag â Haukeland universitetssjukehus fikk ikke inn anrop, trygghetsalarmer i Molde sviktet, og Nkom (telemyndigheten) varsler nĂ„ tilsyn. Telenor-trĂžbbel rammet sykehus
LokfĂžrerstreiken fortsetter inn i helgen; Norsk LokomotivfĂžrerforbund jobber med nytt forslag til Spekter (arbeidsgiverorganisasjonen) â fortsatt usikkerhet for togpendlere pĂ„ Vestlandet. LokfĂžrerstreik fortsetter
Bygger pĂ„ tiĂ„r med psykologisk forskning pĂ„ hvordan fĂžlelsen av undring konkret reduserer stress og Ăžker velvĂŠre â et forskningsbasert verktĂžy du kan bruke i hverdagen.
En faktabasert og historisk forankret analyse av hvorfor dagens AI er lenger unna generell intelligens enn hypen tilsier â nyttig motvekt nĂ„r du skal vurdere hvilke AI-trender som faktisk betyr noe.
Ă pen, randomisert fase 3-studie (PSMAddition) ved 169 sentre i 20 land med 1144 menn med PSMA-positiv metastatisk hormonfĂžlsom prostatakreft. Alle fikk standard hormonbehandling (androgendeprivasjon pluss androgenreseptorhemmer), randomisert til tillegg av radioligandbehandling med Âčâ·â·Lu-PSMA-617 (seks sykluser) eller ikke. Dette er andre interimanalyse etter median 23,6 mĂ„neder.
Resultat
Progresjon eller dĂžd inntraff hos 24 % i Lu-PSMA-gruppen mot 30 % i kontrollgruppen (HR 0,72; KI 0,58â0,90; p = 0,0021). Median progresjonsfri overlevelse var ikke nĂ„dd i noen av gruppene. Alvorlige bivirkninger (grad 3+) rammet 51 % mot 43 %, og munntĂžrrhet 46 % mot 4 %.
Hva det betyr for deg
Lu-PSMA, som i dag brukes sent i forlĂžpet, ser ut til Ă„ virke ogsĂ„ tidlig â i hormonfĂžlsom fase. Den absolutte gevinsten er omtrent 6 prosentpoeng fĂŠrre progresjoner etter knapt to Ă„r, mot mer bivirkninger. For legen: total overlevelse og livskvalitet vil avgjĂžre om dette blir ny standard.
Forbehold
Interimanalyse uten overlevelsesdata, Ă„pen design, og kontrollgruppen kunne krysse over.
Metaanalyse av 20 randomiserte og ikke-randomiserte kontrollerte studier med 889 friske barn og ungdom (8â19 Ă„r) med overvekt eller fedme (KMI over 85. persentil). Intervensjonen var hĂžyintensiv intervalltrening (HIIT) i minst to uker, sammenlignet med moderat kontinuerlig trening, moderat intervalltrening, skoleaktivitet eller ingen trening.
Resultat
HIIT forbedret kondisjonen kraftig (VO2peak, g +1,52) og reduserte fettprosent (g â0,69), totalkolesterol (g â0,72), triglyserider (g â0,63), insulin (g â0,70) og systolisk blodtrykk (g â0,63). HIIT var bedre enn moderat kontinuerlig trening pĂ„ de fleste utfall, men ikke bedre enn moderat intervalltrening eller skolebasert aktivitet â de sammenligningene bygget riktignok pĂ„ fĂ„ studier.
Hva det betyr for deg
For framtidige foreldre: korte, intense intervaller â lek med sprint, stafetter, sykkel i bakker â er en tidseffektiv mĂ„te Ă„ bedre helsen til barn med overvekt, og trolig mer effektivt enn rolig jogging. Intervallformen ser ut til Ă„ vĂŠre det viktigste, ikke nĂžyaktig intensitet. Det er ogsĂ„ en pĂ„minnelse om at barns metabolske helse responderer raskt pĂ„ aktivitet.
Forbehold
Moderat til hĂžy heterogenitet (IÂČ 48â73 %), ikke-randomiserte studier er inkludert, og ingen langtidsoppfĂžlging.
Journal of perinatology : official journal of the California Perinatal Association
Vis studien
Metode
Systematisk oversikt og metaanalyse av seks placebokontrollerte RCT-er med 18 011 gravide og 17 769 spedbarn. Mor fikk RSV-vaksine eller placebo i svangerskapet, slik at antistoffene gÄr over til barnet fÞr fÞdselen. Utfallene var RSV-sykdom hos barnet i de fÞrste 180 dagene og sikkerhet for mor og barn ved fÞdsel.
Resultat
Vaksinen reduserte alvorlig nedre luftveisinfeksjon med RSV med 65 % (RR 0,35; KI 0,15â0,87) og sykehusinnleggelse for RSV med 47 % (RR 0,53; KI 0,37â0,76). LegebesĂžk for RSV-infeksjon gikk ned, men ikke sikkert (RR 0,47; KI 0,18â1,21). Det var ingen sikker Ăžkning i for tidlig fĂždsel (RR 1,15; KI 0,95â1,38), lav fĂždselsvekt eller misdannelser.
Hva det betyr for deg
RSV er den vanligste grunnen til at spedbarn legges inn pÄ sykehus, og vaksinen i svangerskapet halverer innleggelsene. Den stÞrste gevinsten fÄr babyer som blir fÞdt pÄ hÞsten eller vinteren, fÞr RSV-sesongen. SpÞr jordmor eller fastlege om tilbudet nÄr det nÊrmer seg; et alternativ er antistoffet babyen kan fÄ direkte etter fÞdselen.
Forbehold
Tallet for for tidlig fĂždsel er ikke signifikant, men konfidensintervallet utelukker ikke en liten Ăžkning â det er verdt Ă„ ta opp med jordmor.
Morgengruppen fikk lavere ukentlig opplevd stress (p = 0,034), fĂŠrre subjektive sĂžvnrelaterte plager (p = 0,032) og kortere vĂ„kentid etter innsovning mĂ„lt objektivt (p = 0,047), og bedre subjektiv sĂžvnkvalitet enn gruppen som tok begge (gjennomsnittsforskjell 0,66 poeng pĂ„ PSQI). Kveldsblandingen alene ga minimale effekter, og daglig stress endret seg ikke. EffektstĂžrrelsene mĂ„lt som andel forklart variasjon var smĂ„ (ηÂČ rundt 0,02).
Hva det betyr for deg
Denne treffer leserprofilen presist: 600 mg ashwagandha og 300 mg rosenrot om morgenen ga mĂ„lbar, men beskjeden stress- og sĂžvngevinst hos aktive 35-Ă„ringer uten sĂžvnproblemer. Magnesium-teanin-apigenin om kvelden â en populĂŠr «sleep stack» â gjorde lite. Vil du prĂžve noe, er morgenadaptogenene best dokumentert her; forvent en liten effekt, ikke en ny sĂžvn.
Forbehold
Bare to ukers tilskudd og 25â27 per gruppe; abstractet oppgir fĂ„ absolutte tall, og den kombinerte gruppen gjorde det merkelig nok dĂ„rligere enn morgen alene.
Systematisk oversikt av 23 RCT-er ved ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD/MASLD), der 11 studier med 980 deltakere inngikk i metaanalysen. Middelhavskost ble sammenlignet med andre kontrolldietter, ofte lavfett- eller standard kostrÄd.
Resultat
Middelhavskost reduserte KMI (SMD â0,43; KI â0,84 til â0,02; p = 0,04) og triglyserider (SMD â0,50; KI â0,88 til â0,12; p = 0,01). Det var ingen sikker forskjell i vekt, livvidde, insulinresistens, HbA1c, kolesterolfraksjoner, leverenzymer eller blodtrykk. Heterogeniteten var opptil 94 %.
Hva det betyr for deg
Middelhavskost er ikke en mirakelkur for fettlever â den slĂ„r andre fornuftige dietter bare pĂ„ triglyserider og litt pĂ„ vekt. Det som trolig betyr mest ved fettlever, er vekttap og aktivitet, uansett kostmĂžnster. Som lege: middelhavskost er et godt, bĂŠrekraftig valg, men ikke selg det som overlegent.
Forbehold
Lav til svÊrt lav sikkerhet pÄ de fleste utfall, og sÞket stoppet i februar 2024.
RCT (Finnish Vitamin D Trial) med 2495 menn over 60 og kvinner over 65, randomisert til 1600 IE eller 3200 IE D3-vitamin daglig eller placebo i fem Är. Bruddiagnoser ble hentet fra nasjonale registre, og deltakerne ble fulgt i gjennomsnitt 7,3 Är. De fleste hadde allerede tilstrekkelig D-vitaminnivÄ ved start (snitt 75 nmol/L).
Resultat
I tilskuddsperioden var det 49 brudd i placebogruppen, 73 med 1600 IE (HR 1,52; KI 1,06â2,18) og 52 med 3200 IE (HR 1,07; KI 0,72â1,58). Ved lengre oppfĂžlging holdt mĂžnsteret seg (1600 IE: HR 1,40; KI 1,08â1,80). D-vitaminnivĂ„et steg til 100 og 120 nmol/L i de to tilskuddsgruppene, men ingen dose reduserte bruddrisikoen.
Hva det betyr for deg
Har du normalt D-vitaminnivĂ„, gir hĂžydose-tilskudd ingen beskyttelse mot brudd â og 1600 IE-funnet gir ikke grunn til Ă„ tro at mer er bedre. FĂžlg det norske anbefalte inntaket (10 ”g / 400 IE, mer om du fĂ„r lite sol og fet fisk) heller enn megadoser. For besteforeldregenerasjonen: styrke- og balansetrening forebygger brudd bedre.
Forbehold
Ăkningen ved 1600 IE men ikke ved 3200 IE gjĂžr at det kan vĂŠre et tilfeldig funn; studien sier lite om personer med lavt D-vitaminnivĂ„.
Forskere lager kreftbekjempende immunceller direkte i kroppen â UC San Francisco har utviklet CAR-T-celler (genmodifiserte immunceller som angriper kreft) uten Ă„ mĂ„tte ta ut og behandle pasientens celler utenfor kroppen, noe som i dag er en treg og svĂŠrt kostbar prosess.
Webb-teleskopet finner spor etter planetkollisjoner â studie av 21 stĂžvskiver rundt unge stjerner viser kollisjoner som ligner den som trolig skapte MĂ„nen, og gir ny innsikt i hvordan vĂ„rt eget solsystem ble formet.
En forskningsbasert gjennomgang av hvordan nevrovitenskap og motivasjonspsykologi kan brukes til Ă„ bygge bedre vaner og prestere pĂ„ hĂžyt nivĂ„ â svĂŠrt praktisk for selvutvikling.
En data- og forskningsdrevet analyse av hvordan teknologiske og samfunnsmessige valg i dag former fremtiden, relevant for Ä forstÄ de store linjene bak dagens AI-utvikling.
Dobbeltblindet, placebokontrollert fase 3-studie (HARMONi) ved 114 sentre i Asia, Europa og Nord-Amerika med 438 pasienter med avansert EGFR-mutert ikke-smĂ„cellet lungekreft som hadde progrediert pĂ„ tredjegenerasjons EGFR-hemmer (f.eks. osimertinib). Alle fikk pemetreksed og karboplatin, randomisert til tillegg av ivonescimab â et bispesifikt antistoff mot PD-1 og VEGF â eller placebo. Median oppfĂžlging var 22 mĂ„neder.
Resultat
Median progresjonsfri overlevelse var 6,8 mĂ„neder med ivonescimab mot 4,4 mĂ„neder med placebo (HR 0,52; KI 0,41â0,66), altsĂ„ halvert risiko for progresjon eller dĂžd. Forfatterne rapporterer ingen nye sikkerhetssignaler. Data for total overlevelse er ikke oppgitt i abstractet.
Hva det betyr for deg
For legen: EGFR-mutert lungekreft etter osimertinib-svikt har hatt fÄ gode alternativer, og vanlig immunterapi virker dÄrlig her. Ivonescimab kan bli et nytt behandlingsalternativ, men gevinsten pÄ 2,4 mÄneder mÄ bekreftes med total overlevelse fÞr den endrer praksis.
Forbehold
Total overlevelse er ikke rapportert, og studien er finansiert av produsenten.
Metaanalyse av 13 randomiserte kontrollerte studier (RCT) med til sammen 13 675 kvinnelige lagidrettsutĂžvere. Intervensjonen var Ăžvelsesbaserte skadeforebyggingsprogrammer â typisk nevromuskulĂŠr oppvarming med balanse, landingsteknikk, styrke og plyometri â mot vanlig trening. Forfatterne undersĂžkte ogsĂ„ om ukentlig dose og etterlevelse pĂ„virket effekten.
Resultat
Programmene reduserte total skaderisiko med 35 % (risikoratio, RR 0,65; KI 0,53â0,79), underekstremitetsskader med 33 % (RR 0,67), korsbĂ„ndsskader med 38 % (RR 0,62; KI 0,43â0,89) og ankelskader med 41 % (RR 0,59). Programmer pĂ„ 51â120 minutter i uka ga stĂžrre reduksjon enn 1â50 minutter (RR 0,48 mot 0,80). Ved etterlevelse pĂ„ minst 75 % var effekten tydelig (RR 0,55), under det nesten borte (RR 0,93).
Hva det betyr for deg
En strukturert oppvarming Ă 20â30 minutter, flere ganger i uka, er et av de best dokumenterte tiltakene mot korsbĂ„nd- og ankelskader â ogsĂ„ relevant for padel med mange brĂ„ stopp. Det viktigste er Ă„ faktisk gjĂžre det: effekten forsvant nesten nĂ„r folk droppet Ăžktene. Sikt mot rundt en time i uka fordelt pĂ„ oppvarmingene.
Forbehold
Sikkerheten for hovedutfallet er lav, og dose-sammenhengene er utforskende analyser pÄ studienivÄ, ikke bevist terskel.
Systematisk oversikt og metaanalyse av 24 studier â 20 RCT-er, to prospektive kohorter og to mindre intervensjonsstudier â med over 47 000 voksne. Intervensjonen var ketogen kost, dvs. sĂ„ lavt karbohydratinntak at kroppen gĂ„r over i ketose, sammenlignet med kontrolldietter.
Resultat
Ketogen kost Ăžkte LDL-kolesterol med 12,2 mg/dL (ca. 0,32 mmol/L; KI 7,5â16,9) og totalkolesterol, mens HDL steg litt. Triglyseridene falt med 16,1 mg/dL (KI â20,3 til â11,8). Vekt, KMI, fastende blodsukker, HbA1c og systolisk blodtrykk ble bedre. Kohortdata antydet lavere totaldĂždelighet, men ingen klar reduksjon i hjerte- og kardĂždelighet.
Hva det betyr for deg
Keto virker for vekt og blodsukker, men gir de fleste hĂžyere LDL â den viktigste Ă„rsaksfaktoren for Ă„reforkalkning. Hvis du prĂžver det, sjekk lipidene etter noen mĂ„neder; noen fĂ„r langt stĂžrre LDL-Ăžkning enn snittet. For en frisk, aktiv person er det lite Ă„ hente som ikke en mindre ekstrem kost ogsĂ„ gir.
Forbehold
Evidensen for harde endepunkter (hjerteinfarkt, dĂžd) er begrenset og av lav sikkerhet, og LDL-funnet har moderat heterogenitet (IÂČ 68 %).
The international journal of behavioral nutrition and physical activity
Vis studien
Metode
Systematisk oversikt og metaanalyse av RCT-er med tiltak rettet mot foreldre til barn fra fÞdsel til seks Är, der mÄlet var Ä endre barnas skjermbruk. Ti studier var med, og Ätte (1776 deltakere) inngikk i metaanalysene. De fleste tiltakene handlet om Ä korte ned skjermtiden, ett om skjerm fÞr leggetid og ett om innholdet.
Resultat
Tiltakene reduserte barnas skjermtid kraftig (effektstĂžrrelse â0,92; KI â1,66 til â0,18), sosioemosjonelle problemer (â0,32; KI â0,51 til â0,12) og utagerende atferd (â0,31; KI â0,56 til â0,05). Tiltak bygget pĂ„ teori og etablerte teknikker for atferdsendring virket bedre enn de som ikke var det. Det var for fĂ„ studier til Ă„ si noe sikkert om sĂžvn, motorikk, sprĂ„k eller vekt.
Hva det betyr for deg
Det lĂžnner seg Ă„ bestemme skjermreglene fĂžr barnet blir vant til noe annet: nĂ„r barnet fĂ„r mindre skjerm, ser det ut til Ă„ gi fĂŠrre raserianfall og konflikter. Det som virker, er konkrete planer â faste tider uten skjerm, ingen skjerm ved mĂ„ltider og fĂžr leggetid, og at dere selv legger bort telefonen. Effekten pĂ„ atferd er moderat, men tydelig.
Forbehold
FÄ studier, nesten alle om skjermtid alene, sÄ abstractet sier lite om innhold og tidspunkt.
Nettverksmetaanalyse av 31 RCT-er med 1420 inaktive voksne med sĂžvnlĂžshet. Ulike treningsformer â utholdenhet, styrke, HIIT, kropp-sinn-trening (yoga, tai chi), lengre treningstid og kombinasjoner â ble sammenlignet med hverandre og med kontroll. Utfallene var sĂžvnskĂ„r, innsovningstid, sĂžvneffektivitet, total sĂžvntid, sĂžvnkvalitet og vĂ„kentid om natta.
Resultat
Trening bedret sĂžvnskĂ„ren kraftig (Hedges' g 1,00; KI 0,59â1,41). Utholdenhetstrening bedret sĂžvneffektivitet, total sĂžvntid og sĂžvnkvalitet, mens kombinert trening og kropp-sinn-trening bedret sĂžvneffektivitet og sĂžvntid. Programmer pĂ„ 8â16 uker ga de mest stabile effektene (g 0,73), og effekten var stĂžrst hos 45â59-Ă„ringer.
Hva det betyr for deg
Regelmessig trening er et av de mest effektive tiltakene mot sĂžvnlĂžshet, og effekten bygger seg opp over toâfire mĂ„neder. Utholdenhetstrening som lĂžping eller sykling ser ut til Ă„ virke best pĂ„ sĂžvnlengde og -kvalitet. Sover dere dĂ„rlig i smĂ„barnsperioden, er det et argument for Ă„ beskytte treningstiden.
Forbehold
Deltakerne var inaktive med sÞvnlÞshet, sÄ aktive personer fÄr trolig mindre ut av det; enkelte undergrupper har urealistisk store effekter.
Systematisk oversikt og metaanalyse av 21 RCT-er med 921 voksne i ulike aldersgrupper. Intervensjonen var «exercise snacks»: korte, intense aktivitetsutbrudd pÄ under ett minutt til noen minutter (typisk trappelÞp eller knebÞy), spredt utover dagen, sammenlignet med ingen trening.
Resultat
Treningssnacks Ăžkte maksimalt oksygenopptak (VO2max, g 1,04; KI 0,68â1,39; moderat sikkerhet) og toppeffekt (g 0,68; moderat sikkerhet). Kolesterol og triglyserider endret seg ikke, og fettprosenten Ăžkte overraskende litt (g 0,51; lav sikkerhet). Flere Ăžkter per dag, 4â5 dager i uka og 7â9 ukers varighet hang sammen med stĂžrst kondisjonsgevinst.
Hva det betyr for deg
PĂ„ dager uten tid til en ordentlig Ăžkt â sĂŠrlig med smĂ„barn â kan treâfire korte trapperush eller 20 raske knebĂžy i lĂžpet av dagen faktisk bygge kondisjon. Sikt pĂ„ flere bolker per dag, 4â5 dager i uka. Det erstatter ikke planlagt styrke- og lĂžpstrening, men holder kondisjonen ved like i travle perioder.
Forbehold
SmÄ studier, og effekten pÄ fett og blodfett er inkonsistent; aldersfunnene trenger bekreftelse.