Forskning

Kvalitativ studie (tematisk analyse) av 48 kreftpasienter ved tre sykehus som gjennomgikk et 6–12 ukers internettbasert CBT-I-program kombinert med opptil fire individuelle telefonveiledningsøkter med psykolog.

Tre hovedtemaer ble identifisert: mestring av programmet, relasjoner (til fagpersoner, familie og søvn) og nytte/grenser ved veiledningen. Flertallet var fornøyde, men mange rapporterte vansker knyttet til personlige forhold, ytre faktorer og de kognitive og atferdsmessige kravene i CBT-I.

Systematisk litteraturgjennomgang (januar 2018–august 2023) etterfulgt av modifisert Delphi-konsensusprosess blant Asia-Stillehavs-regionens revmatologieksperter, resulterende i 14 konsensusanbefalinger vurdert med GRADE-metodikk.

Anbefalingene dekker måling av sykdomsaktivitet, bruk av konvensjonelle og målrettede sykdomsmodifiserende legemidler (inkl. JAK-hemmere og biologiske midler), vaksinasjon, infeksjonsscreening og behandling under graviditet – med oppdatert evidensgrunnlag sammenlignet med forrige versjon.

Observasjonsstudie fra den japanske IORRA-kohorten med 154 RA-pasienter (237 behandlingsforløp) med eGFR < 60 mL/min/1,73 m², som startet biologisk behandling (TNF-hemmer, IL-6-hemmer eller CTLA4-Ig) mellom 2003 og 2018; analysert med invers sannsynlighetsvekting.

Samlet retensjon etter 3 år var 54,6 %. IL-6-hemmer hadde høyest retensjon (61,1 %), fulgt av TNF-hemmer (54,9 %) og CTLA4-Ig (43,3 %). IL-6-hemmer hadde best retensjon ved bivirkninger (90,3 %), mens CTLA4-Ig hadde lavest retensjon ved ineffektivitet (49,3 %).