🔬 Forskning medisin · trening · kosthold · tilskudd Onsdag 21. oktober

← Tilbake til arkiv

Forskning

tirsdag 6. oktober 2026
Trening

Sprint med motstand (slede, strikk) gir litt raskere akselerasjon og bedre retningsendring — men bare litt mer enn vanlig sprint

Scandinavian journal of medicine & science in sports1. oktober 2026
doi:10.1111/sms.70375
Metode
Systematisk oversikt og tre-nivĂ„ metaanalyse av 66 studier med 1945 utĂžvere, der 31 kontrollerte studier bidro med 179 effektstĂžrrelser til hovedanalysen. Intervensjonen var sprinttrening med ekstra motstand — slede, vest, strikk eller motorisert trekk. Tre-nivĂ„-modellen tar hĂžyde for at samme studie leverer flere mĂ„linger, slik at enkeltstudier med mange utfall ikke fĂ„r urimelig vekt.
Resultat
Motstandssprint ga smĂ„ til moderate forbedringer i akselerasjon (Hedges' g 0,32; 95 % konfidensintervall 0,16–0,49), vertikalhopp (g 0,25), lengdehopp (g 0,24) og retningsendring (g 0,46; KI 0,09–0,82). Mot vanlig sprint uten motstand var merverdien liten (g 0,22–0,30). Ingen bestemt belastning, dose eller utstyrstype var bedre enn andre, og prediksjonsintervallene krysset null for alt unntatt lengdehopp — i en ny setting kan effekten altsĂ„ utebli.
Hva det betyr for deg
For padel, der korte rykk og retningsendringer avgjĂžr, kan en blokk med slede- eller strikksprint gi en liten ekstra gevinst utover vanlig sprint. Du trenger ikke tung last — studiene fant ingen optimal belastning, sĂ„ moderat motstand som ikke Ăždelegger lĂžpsteknikken holder. Bruk det som supplement til sprint i full fart og padel-spesifikke bevegelser, ikke som erstatning.
Forbehold
Evidensgrunnlaget er overveiende menn, og sikkerheten er moderat bare for akselerasjon, lav for resten.
Kosthold

Sukralose endret verken tarmflora, blodsukker eller insulinresistens i ti RCT-er

International journal of molecular sciences20. september 2026
doi:10.3390/ijms27188377
Metode
Systematisk oversikt av ti randomiserte kontrollerte studier (RCT) med friske voksne, der sju bidro til metaanalysen; hver studie hadde 8–61 deltakere. Intervensjonen var inntak av sĂžtstoffet sukralose (bl.a. i Splenda og mange «zero»-drikker) mot kontroll. Utfallene var tarmflorans mangfold, produksjon av kortkjedede fettsyrer og metabolske mĂ„l.
Resultat
Sukralose endret ikke mangfoldet i tarmfloraen (Shannon-indeks, SMD −0,00; KI −1,16 til 1,15; p = 0,99), fastende blodsukker (SMD −0,04) eller insulinresistens mĂ„lt som HOMA-IR (SMD −0,13; KI −0,36 til 0,10). Butyrat — en fettsyre tarmbakteriene lager av fiber — falt numerisk, men ikke signifikant, og med stor variasjon mellom studiene.
Hva det betyr for deg
Frykten for at sukralose Þdelegger tarmfloraen eller blodsukkerreguleringen fÄr ikke stÞtte i kortvarige studier pÄ mennesker. En sukkerfri brus i ny og ne er trolig uproblematisk, og bedre enn sukkervarianten for blodsukkeret. Butyrat-signalet gjÞr at det ikke er grunn til Ä drikke det i store mengder heller.
Forbehold
SmÄ og korte studier med ulike kontrollprodukter; langtidseffekter er ikke undersÞkt.
SĂžvn og stress

Digital kognitiv atferdsterapi for sĂžvnlĂžshet var eneste app-behandling som ga klinisk merkbar bedring

BMC medicine28. september 2026
doi:10.1186/s12916-026-05129-8
Metode
Nettverksmetaanalyse av 96 RCT-er med 18 419 deltakere med sĂžvnlĂžshet eller dĂ„rlig sĂžvn. Seks digitale behandlinger ble sammenlignet mot kontroll: digital kognitiv atferdsterapi (dCBT-I), kort atferdsterapi, mindfulness, dĂžgnrytmestĂžtte (lys/tidspunkter), VR og nevrofeedback. Forfatterne mĂ„lte ogsĂ„ om effektene nĂ„dde minste klinisk viktige forskjell (MCID) — altsĂ„ om pasienten faktisk merker det.
Resultat
dCBT-I reduserte sĂžvnlĂžshetsskĂ„ren (ISI, 0–28 poeng) med 4,24 poeng (KI −4,83 til −3,65; moderat sikkerhet), kortet innsovningstiden med 12,6 minutter og vĂ„kentiden om natta med 17,2 minutter. Mindfulness reduserte ISI med 2,28 poeng og VR vĂ„kentid med 13,4 minutter, men bare dCBT-I nĂ„dde MCID. Kort atferdsterapi, dĂžgnrytmestĂžtte og nevrofeedback hadde ingen signifikant effekt.
Hva det betyr for deg
Ved vedvarende sĂžvnlĂžshet er et strukturert dCBT-I-program (sĂžvnrestriksjon, stimuluskontroll, tankearbeid) fĂžrstevalget — det virker, og effekten er stor nok til Ă„ merkes. Mindfulness-apper og sĂžvnlys gir mindre. Som lege: dCBT-I er et godt fĂžrstelinjetilbud fĂžr sovemedisiner.
Forbehold
79 av 96 studier hadde «noen bekymringer» for risiko for skjevhet, og de objektive sÞvnmÄlene bygger pÄ fÄ studier.
Longevity

Kirurgisk overgangsalder fĂžr 45 Ă„r Ăžkte hjerte- og totaldĂždeligheten — etter 45 forsvant overrisikoen

JAMA network open1. oktober 2026
doi:10.1001/jamanetworkopen.2026.37545
Metode
Systematisk oversikt og metaanalyse av 36 studier med 2,6 millioner kvinner fulgt i median 16 Ă„r. Kvinner med iatrogen menopause — overgangsalder utlĂžst av behandling som fjerning av eggstokkene, cellegift eller strĂ„lebehandling — ble sammenlignet med kvinner med naturlig menopause eller jevnaldrende. Analysen undersĂžkte om alderen ved inngrepet pĂ„virket risikoen.
Resultat
Iatrogen menopause var forbundet med hĂžyere risiko for hjerte- og karhendelser (HR 1,25; KI 1,12–1,39), koronarsykdom (HR 1,48), hjerneslag (HR 1,22) og totaldĂždelighet (HR 1,08). OverdĂždeligheten gjaldt bare inngrep fĂžr 45 Ă„r (kardiovaskulĂŠr dĂždelighet HR 1,20; total HR 1,15), mens estimatene var nĂžytrale ved 45 Ă„r eller senere. Hvert femte Ă„r senere inngrep ga 11 % lavere risiko (HR 0,89).
Hva det betyr for deg
For legen: nĂ„r fjerning av eggstokkene vurderes hos kvinner under 45 uten sterk indikasjon (f.eks. ved hysterektomi for godartet sykdom), bĂžr den kardiovaskulĂŠre prisen veies inn — og hormonerstatning fram til naturlig menopausealder vurderes. For kvinner som har vĂŠrt gjennom kreftbehandling i ung alder: kardiovaskulĂŠr risikovurdering bĂžr tas pĂ„ alvor tidlig.
Forbehold
Observasjonsdata kan ikke vise Ärsak, og grunnen til inngrepet (f.eks. kreft) kan i seg selv pÄvirke risikoen.
Medisin

80 Gy i stedet for 70 Gy strÄling ved hÞyrisiko prostatakreft: 10-Ärs progresjonsfri overlevelse steg fra 72 til 84 %

The Lancet. Oncology1. september 2026
doi:10.1016/s1470-2045(26)00277-9
Metode
Åpen, randomisert fase 3-studie (GETUG-AFU 18) ved 25 franske sentre med 505 menn med hĂžyrisiko prostatakreft (PSA ≄ 20, Gleason ≄ 8 eller stadium T3–T4). Alle fikk langvarig hormonbehandling (androgendeprivasjon) og ble randomisert til doseeskalert ekstern strĂ„ling pĂ„ 80 Gy over Ă„tte uker eller standard 70 Gy over sju uker. Median oppfĂžlging var 9,5 Ă„r.
Resultat
FemĂ„rs progresjonsfri overlevelse var 91,4 % med 80 Gy mot 88,1 % med 70 Gy. Etter ti Ă„r var forskjellen tydelig: 83,6 % mot 72,2 % (HR 0,56; KI 0,40–0,78), altsĂ„ 44 % lavere risiko for tilbakefall. TiĂ„rsanalysen var imidlertid ikke forhĂ„ndsdefinert, men lagt til fordi det var fĂ„ hendelser ved fem Ă„r.
Hva det betyr for deg
For pasienter med hÞyrisiko prostatakreft som fÄr hormonbehandling, gir én ekstra strÄlingsuke rundt 11 prosentpoeng fÊrre tilbakefall etter ti Är. Det kan endre standarddosen der den fortsatt er 70 Gy. Effekten pÄ prostatakreftdÞdelighet og total overlevelse er ennÄ ikke vist.
Forbehold
TiÄrsanalysen er post hoc, studien var Äpen, og abstractet oppgir ikke bivirkningsdata.
Barn

Probiotika gitt bare til babyen forebygget ikke eksem — i 18 RCT-er med over 10 000 spedbarn

The Journal of international medical research30. juli 2026
doi:10.1177/03000605261469397
Metode
Systematisk oversikt og metaanalyse av 18 randomiserte kontrollerte studier (RCT) med 10 195 spedbarn og smĂ„barn (0–36 mĂ„neder). Probiotikatilskudd startet i spedbarnsalderen ble sammenlignet med placebo eller ingen tiltak. Utfallet var atopisk eksem.
Resultat
Probiotika ga ingen sikker beskyttelse mot eksem (risikoratio, RR 0,94; 95 % konfidensintervall 0,72–1,25; p = 0,66), med betydelig variasjon mellom studiene (IÂČ 73 %). Sensitivitetsanalyser bekreftet funnet, og det var ingen tegn til publikasjonsskjevhet. IfĂžlge forfatterne skyldes de positive funnene i tidligere metaanalyser opplegg der bĂ„de mor (rundt fĂždselen) og barn fikk probiotika.
Hva det betyr for deg
ProbiotikadrÄper til babyen for Ä forebygge eksem er bortkastede penger, ogsÄ hvis det er eksem i familien. Vil dere forebygge eksem, er det bedre Ä smÞre huden og ta tidlig eksem pÄ alvor. Det eneste som kan ha noe for seg, er opplegg som starter hos mor fÞr fÞdselen, og det sier denne analysen ikke noe sikkert om.
Forbehold
Studiene brukte ulike stammer og doser, sÄ en enkelt stamme kan virke selv om gjennomsnittet er null.

Kodeord for lagring

Lesing er Ă„pent for alle. Kodeordet trengs kun for Ă„ lagre.