Alle tilskuddsstudier

Systematisk oversikt og metaanalyse av åtte randomiserte kontrollerte forsøk med til sammen 199 voksne med fedme, publisert fram til april 2026. Nitrattilskudd (typisk rødbetjuice) ble sammenlignet med placebo. Utfall var kroppsvekt, kroppsmasseindeks (BMI), blodtrykk og blodfettverdier. Sammendraget oppgir ikke dose eller varighet på de enkelte studiene.

Åtte små studier med i snitt 25 deltakere hver, moderat heterogenitet (I² 41–50 %) og påvist publikasjonsskjevhet for BMI og diastolisk trykk; forfatterne ber selv om store langtidsstudier før noe kan konkluderes.

Randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert forsøk med 38 unge, friske menn (18 fikk ashwagandha 600 mg/dag, 20 placebo) gjennom et 8 ukers intervalltreningsprogram på romaskin, tre økter i uken med 5–7 drag på 1,5 minutt ved 85–95 % av maksimal effekt. Målt før og etter: kroppssammensetning med bioimpedans, lipidprofil (totalkolesterol, HDL, LDL, triglyserider) og hormonene adiponektin, asprosin og irisin — sistnevnte målt før og etter en belastningstest og etter 24 timers restitusjon.

Studien testet ikke det ashwagandha faktisk markedsføres for — stress, søvn og opplevd angst — så den avkrefter ikke den bruken; 38 deltakere og åtte uker er dessuten lite til å fange små effekter.

Dobbeltblindet randomisert forsøk med 415 pasienter med type 2-diabetes som i 14 måneder fikk enten høydose marine n-3-fettsyrer (3,0 g/dag), lavdose (1,5 g/dag) eller placebo (raffinert olivenolje). Primærutfall var forekomst av plakk i halspulsåren målt med ultralyd; sekundært lipoproteinundergrupper målt med NMR. 92 % fullførte, 86,5 % gjennomførte ultralydundersøkelsen.

Bildeutfallet var forekomst av plakk etter 14 måneder, en kort periode for å endre etablert aterosklerose; funnet om at høydose bare hjalp dem med lav genetisk risiko for remnantkolesterol er en eksplorativ undergruppeanalyse (FDR = 0,056) som ikke bør styre noen beslutning.

Prospektiv randomisert studie med 27 pasienter med metabolsk syndrom (gjennomsnittsalder 60 år) som fikk 400 mg magnesium oralt daglig, mot 27 kontroller (gjennomsnittsalder 65 år) som ikke fikk magnesium. Målinger av serummagnesium, ionisert magnesium, blodtrykk, interleukin-6, D-vitamin og metabolsk profil ved start, 6 og 12 uker. Sammendraget oppgir ikke magnesiumform.

Kontrollgruppen fikk ingen placebo, noe som gjør blindingen tvilsom til tross for at studien beskrives som dobbeltblindet; 27 mot 27 deltakere over 12 uker, og de sentrale blodtrykkstallene mangler i sammendraget.

Randomisert, dobbeltblindet forsøk med såkalt balansert placebodesign: 16 styrketrente menn (18–30 år) gjennomførte fire økter der de enten fikk vite at de fikk koffein eller placebo, kombinert med at de faktisk fikk koffein eller placebo. Dosen var 5 mg per kg kroppsvekt. Utfall var maksimalt dreiemoment og arbeid i knestrekkerne ved fire hastigheter, muskulær utholdenhet (tre sett til utmattelse på 60 % av 1RM) og blodlaktat.

16 unge, styrketrente menn i akuttforsøk sier ingenting om effekt over tid, om toleranseutvikling eller om andre grupper; utfallene er isokinetisk maskinmåling av knestrekkere, ikke prestasjon i faktiske løft.

Cochrane-oversikt med 16 randomiserte studier og 4083 barn fra 2 dager til 11 år, i ti land. Doser fra 0,9 µg/dag til 150 µg/dag oralt, i 28 dager til 31 måneder, mot placebo eller ingen behandling. Ni studier med 2391 barn bidro til metaanalysene.

Utvalget er barn under 12 år, mange fra populasjoner med utbredt mangel, og evidensen for de funksjonelle utfallene ble gradert som lav sikkerhet med få studier bak hvert estimat. Ingen av studiene rapporterte bivirkninger, noe som i seg selv er en svakhet i rapporteringen.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 34 randomiserte studier med 2390 voksne over 18 år. Utfallene var kognitive testskårer: MMSE (Mini-Mental State Examination), MoCA (Montreal Cognitive Assessment) og en kategorisk ordflyt-test, samt bivirkninger. Oversikten spesifiserer ikke felles stamme, dose eller varighet — de fleste effektestimatene gjelder 12 ukers bruk.

Metaanalyse av mange små primærstudier med heterogene populasjoner og ukjent stammespesifisitet; en effektstørrelse i denne størrelsesordenen på MMSE er et varsel om skjevhet i primærstudiene, ikke et løfte.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 16 randomiserte studier med 2115 pasienter over 60 år som gjennomgikk kirurgi. Tolv studier brukte melatonin, fire ramelteon (en melatoninreseptoragonist på resept), gitt perioperativt mot placebo eller ikke-medikamentelle tiltak. Primærutfall var forekomst av postoperativt delirium; sekundært sedasjon, smerte og liggetid.

Lav GRADE-sikkerhet, store forskjeller mellom studiene i kirurgitype og doseringsregime, og dose-responsfunnet ved ≥5 mg er en undergruppeanalyse på tvers av studier — den svakeste formen for doseslutning.

Randomisert, dobbeltblind studie over 12 måneder med 98 deltakere over 50 år (87 % kvinner, snittalder ~63), med eller uten osteosarkopeni. Deltakerne drakk 1 liter daglig av enten et mineralvann med høyt kalsium- og magnesiuminnhold (SG9) eller et mineralfattig vann (J66). Primærutfall var antall fall; sekundært appendikulær muskelmasse (ASMM), muskelstyrke, fysisk yteevne og blodprøver.

98 deltakere er for få til å estimere fallrisiko pålitelig, effekten var signifikant ved 6 måneder men rapporteres ikke tilsvarende ved 12, og at fysisk yteevne og styrke ikke bedret seg gjør fallfunnet vanskelig å forklare mekanistisk. Studier på spesifikke merkevarer av mineralvann har typisk kommersiell tilknytning.

Randomisert, dobbeltblindet forsøk over 4 uker med 45 voksne med fettleversykdom (MASLD) på cirka 30 % kaloriunderskudd, fordelt på fire grupper: styrketrening + myseprotein, styrketrening + placebo, myseprotein alene, eller placebo alene. Proteingruppene fikk 1,5 g protein per kg kroppsvekt per dag, placebogruppene 0,8 g/kg/dag. Treningsgruppene hadde veiledet styrketrening fem dager i uken. Utfall var kroppssammensetning og isokinetisk muskelfunksjon (maksimalt dreiemoment og totalarbeid).

Fire uker er kort tid til å avdekke forskjeller i muskelmasse, utvalget var lite (rundt 11 per gruppe), og deltakerne hadde fettleversykdom — funnet om proteinbehov under kalorirestriksjon er ikke nødvendigvis det samme hos friske som kutter mindre drastisk.

D-Health er et randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert forsøk med 21 315 australiere i alderen 60–84 år, som fikk 60 000 IE vitamin D3 månedlig (tilsvarer om lag 2000 IE per dag) eller placebo. Analysene omfattet 10 964–17 846 deltakere avhengig av utfall, med median oppfølging 4,6 år. Utfallene var oppstart av blodtrykks-, kolesterol- eller diabetesmedisin, registrert via det nasjonale reseptregisteret.

Deltakerne var i hovedsak D-vitamin-mette australiere over 60 år, så resultatet sier lite om personer med reell mangel; månedlig bolusdosering er heller ikke helt sammenlignbar med daglig inntak.

To randomiserte, dobbeltblindede overkrysningsforsøk med henholdsvis 12 og 20 friske unge voksne (ca. 21–22 år), som pustet luft med ~13,5 % oksygen i 1 time (fase 1) eller 40 minutter (fase 2) — tilsvarende omtrent 3500 moh. Deltakerne fikk enkel dose (8 × 10¹¹ kolonidannende enheter, CFU) eller dobbel dose (1,6 × 10¹² CFU) av flerstammepreparatet OXXYSLAB, eller matchet placebo, i tilfeldig rekkefølge. Utfallene var perifer oksygenmetning (SpO₂), hjertefrekvens og selvrapporterte hypoksisymptomer.

Ekstremt lite utvalg, akutt eksponering på under en time, ingen korreksjon for at mange utfall ble testet, og resultatet gjelder ett spesifikt flerstammeprodukt — probiotisk effekt er stammespesifikk og kan ikke overføres til andre preparater.

Forhåndsdefinerte sekundærutfall i DO-HEALTH, et dobbeltblindet randomisert forsøk med 1848 friske, fysisk aktive eldre (gjennomsnittsalder 74,8 ± 4,4 år, 58,9 % kvinner) i fem europeiske land. Deltakerne fikk 2000 IE vitamin D3 daglig, 1 g omega-3 daglig og/eller et enkelt hjemmebasert styrketreningsprogram, alene eller i kombinasjon, i 3 år. Målt ble serum sklerostin (en hemmer av beinoppbygging) samt beinomsetningsmarkørene P1NP og β-CTx.

Sekundæranalyse med surrogatutfall, uten oppgitte effektstørrelser i sammendraget, i en gruppe som i utgangspunktet var D-vitamin-mett og fysisk aktiv — funnene kan ikke overføres til personer med mangel eller til yngre voksne.

Dobbeltblind, randomisert non-inferiority-studie i Dhaka, Bangladesh, med 555 ikke-gravide kvinner 18–49 år med påvist jernmangelanemi. Tre grupper: 60 mg elementært jern som jernsulfat, 200 mg bovint laktoferrin, eller 400 mg bovint laktoferrin — alle daglig sammen med 400 µg folsyre i 12 uker. Primærutfall var endring i hemoglobin, med en forhåndsdefinert non-inferiority-margin på −0,25 g/dL.

Deltakerne var kvinner med anemi i et lavinntektsland der kostholdet og mulig samtidig infeksjon/inflammasjon kan påvirke jernopptak; studien sier ingenting om laktoferrin til andre formål, og heller ingenting om jern til folk med normal jernstatus.

Randomisert, dobbeltblindet studie med 116 deltakere som fikk enten en kommersiell energidrikk (C4, Nutrabolt) eller en koffein-matchet kontroll med 200 mg ren koffein. Testene ble gjort før og cirka 45 minutter etter inntak: psykomotorisk vigilanstest (reaksjonstid ved vedvarende oppmerksomhet), MemTrax (hukommelse), håndgrepsstyrke og statisk «wall-sit»-utholdenhet.

Enkeltdose med måling etter 45 minutter, ingen informasjon om deltakernes treningsstatus eller vanlig koffeininntak, og ingen ren placebogruppe uten koffein — så studien sier ikke hvor stor koffeineffekten i seg selv var.

Systematisk oversikt og metaanalyse av ni randomiserte kontrollerte forsøk med til sammen 427 voksne med type 2-diabetes, melatonin mot placebo, søk fram til september 2024, risiko for skjevhet vurdert med Cochranes verktøy. Doser og varighet oppgis ikke i sammendraget. Utfallene var HbA1c (langtidsblodsukker) og fastende plasmaglukose.

427 deltakere fordelt på ni små forsøk er et tynt grunnlag, konfidensintervallet for HbA1c strekker seg nesten til null, og en positiv effekt på langtidsblodsukker uten tilsvarende effekt på fastende glukose er biologisk vanskelig å forklare og bør vekke mistanke om tilfeldig funn.

Paraplygjennomgang («umbrella review») av 11 tidligere metaanalyser med til sammen 41 datasett, der deltakerne var 23–79 år gamle voksne. Effektene av HMB (beta-hydroksy-beta-metylbutyrat, et nedbrytningsprodukt av aminosyren leucin) på kroppsmasse, fettmasse, fettfri masse, muskelmasse og prestasjon ble slått sammen med tilfeldig-effekt-modell. Sammendraget oppgir verken dose, form (kalsium-HMB vs. fri syre) eller varighet av de underliggende forsøkene — det er en reell svakhet når man skal vite hva funnet gjelder.

Paraplygjennomganger av overlappende metaanalyser teller de samme primærstudiene flere ganger, og en stor del av HMB-litteraturen består av små forsøk med bånd til produsenten; uten oppgitt dose og varighet kan funnet ikke oversettes til en konkret anbefaling.

Trippelblindet randomisert forsøk med 22 premenopausale kvinner (37 ± 2 år) på internasjonalt nivå i landhockey, som i tillegg til vanlig hockeytrening gjorde tre økter eksentrisk styrketrening i uken i 8 uker. Rett før hver økt fikk deltakerne enten 30 g hydrolysert kollagen (n = 10) eller 32,9 g maltodekstrin (n = 12), begge med 500 mg C-vitamin. Utfallene var tverrsnittsareal i patellarsenen og tykkelse på vastus lateralis (ultralyd), maksimal viljestyrt kraft, topphastighet i kraftutvikling (pRFD) og hopphøyde.

Svært lite utvalg i en smal gruppe (kvinnelige eliteutøvere i 30-årene), forskjellene mellom gruppene er små i absolutte tall, og det er ikke oppgitt om produsent har finansiert forsøket.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 35 randomiserte forsøk med 3701 voksne pasienter under kreftbehandling, med tilskudd som ga minst 10 g protein per porsjon. Primærutfall var kroppsvekt og helserelatert livskvalitet; sekundærutfall (muskelmasse, styrke, innleggelser, overlevelse) ble vurdert med opptelling av effektretning.

Høy risiko for skjevhet i flertallet av primærstudiene, stor heterogenitet, og «vote counting» på sekundærutfall er en svak metode som ikke gir effektstørrelser.

Understudie av VITAL, et dobbeltblindet, placebokontrollert forsøk med 2×2-design: 2000 IE vitamin D3 (kolekalsiferol) og/eller 1 g marine omega-3-fettsyrer daglig mot placebo. 1054 deltakere (menn ≥ 50 år, kvinner ≥ 55 år) fra New England møtte til fysisk testing ved start og etter 2 år. Utfallene var gripestyrke, ganghastighet, stående balanse, oppreisninger fra stol og «Timed-up and Go» (tid på å reise seg, gå 3 m og sette seg).

Deltakerne var stort sett friske og D-vitamin-mette fra før, så studien utelukker ikke effekt hos personer med reell mangel; toårsvinduet er dessuten kort for aldersrelatert funksjonstap.

Systematisk oversikt og metaanalyse av åtte randomiserte kontrollerte forsøk med melatonintilskudd mot placebo hos voksne med type 2-diabetes, søk fram til juli 2024. Deltakerne var altså diabetespasienter, ikke friske. Doser og varighet varierte mellom studiene; forfatterne konkluderer at over 6 mg daglig i mer enn 12 uker så ut til å gi størst utslag.

Åtte små forsøk, sprikende doser, og forfatterne ber selv om større studier. Dosen som pekes ut (>6 mg) er langt over den 0,5–2 mg som brukes i søvnstudier, og gir mer neste-dags døsighet.

Prospektiv, randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert multisenterstudie med 1002 voksne (18–65 år) som rapporterte stress og angst. 498 fikk 600 mg/dag ashwagandha-rotekstrakt fordelt på to doser, 504 fikk placebo, i 8 uker. Primærutfallet var sikkerhet: laboratorieprøver og registrerte bivirkninger, samt en 7-punkts skala for hvor godt deltakerne tålte behandlingen.

Åtte uker fanger ikke sjeldne eller sene leverreaksjoner, og 1002 deltakere er for få til å oppdage en bivirkning som rammer 1 av 2000. Studien er utført på et bestemt kommersielt rotekstrakt, sannsynligvis med produsentinvolvering, og resultatene gjelder ikke andre preparater med annen ekstraksjon eller høyere dose.

Systematisk oversikt og dose–respons-metaanalyse av 48 randomiserte forsøk med probiotika eller synbiotika (probiotika kombinert med fiber) mot placebo hos voksne med prediabetes eller type 2-diabetes, søk fram til januar 2025. Kvaliteten på evidensen ble vurdert med GRADE. Stammer, doser og varighet varierte sterkt mellom studiene.

Ekstrem heterogenitet, manglende konfidensintervaller i sammendraget, og feltet er dominert av små studier med kjent publikasjonsskjevhet mot positive funn. Ingen sammenheng mellom varighet og effekt ble funnet, noe som er et svakhetstegn snarere enn et styrketegn.

Metaanalyse av 12 randomiserte kontrollerte forsøk med probiotikatilskudd mot placebo hos overvektige og fete voksne, søk i sju databaser fram til august 2025, risiko for skjevhet vurdert med Cochrane RoB 1.0. Studiene kom i hovedsak fra Øst-Asia. Stammer og doser varierte; undergruppeanalyse skilte på enkeltstamme mot blanding og på dose over eller under 1 × 10¹⁰ CFU per dag.

Bare 12 studier, geografisk konsentrert til Øst-Asia med annen tarmflora og annet kosthold, og undergruppefunnene (enkeltstamme, høy dose, kombinert med kostveiledning) er hypotesegenererende — de er ikke testet direkte og har høy risiko for å være tilfeldigheter.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 13 randomiserte forsøk med til sammen 2086 innlagte eldre pasienter, der melatonin eller melatoninreseptoragonisten ramelteon ble sammenlignet med placebo, søk fram til juli 2024. Primærutfall var forekomst av delirium (akutt forvirringstilstand), sekundært liggetid og dødelighet. Sammendraget oppgir ikke dosene som ble brukt.

Studiene blandet melatonin og ramelteon, dosene er ikke oppgitt i sammendraget, og I² på 60 % betyr at forsøkene spriker mye. At verken liggetid eller dødelighet endret seg, svekker tolkningen av at delirium-reduksjonen er klinisk betydningsfull.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 13 studier som sammenlignet akutt koffeininntak med placebo på evnen til å gjenta spurter (repeated sprint ability, RSA), på sykkel eller løpende. Analysene ble delt opp etter kjønn, dose og bevegelsesform. Dosene som ga størst effekt var 6 mg/kg kroppsvekt eller mer — for en person på 80 kg tilsvarer det minst 480 mg, altså 4–5 kopper kaffe, tatt om lag en time før økten.

Bare 13 primærstudier, effekten er oppgitt uten enhet og i absolutte watt uten baseline, og deltakerne er stort sett vante koffeinbrukere som har vært gjennom avvenning før test — noe som blåser opp effekten sammenlignet med hverdagen din.

Paraplyoversikt (oversikt over oversikter) av 20 systematiske oversikter med metaanalyser, som til sammen dekker 180 primærstudier og 2672 unike deltakere, alle med nitrattilskudd mot placebo. Elleve ulike prestasjonsdomener ble vurdert. Metodekvaliteten i de inkluderte oversiktene ble vurdert med AMSTAR-2. Undergruppeanalyser så på dose og varighet; minimum 6 mmol nitrat per dag (372 mg, tilsvarende omtrent 1 dl konsentrert rødbetjuice) og bruk i mer enn tre dager ga tydeligst utslag.

Kvaliteten på underlagsoversiktene er gjennomgående lav til kritisk lav, primærstudiene er små og overlapper hverandre, og fravær av effekt på tidsprøver — det utfallet som ligner mest på faktisk konkurranse — er det mest talende funnet.

Paraplymetaanalyse av tidligere metaanalyser av randomiserte forsøk med resveratroltilskudd mot placebo, med søk i PubMed, Embase, Scopus og Web of Science fram til november 2023. Utfallene var blodfettverdier: triglyserider, totalkolesterol, HDL- og LDL-kolesterol. Sammendraget oppgir verken dose, varighet eller deltakerantall i primærstudiene.

Paraplyanalysen arver alle svakhetene i underlagsstudiene — små utvalg, ulike doser og formuleringer, og resveratrols kjente biotilgjengelighetsproblem — og den sier ingenting om harde hjerte- og karutfall.

Systematisk oversikt og dose-respons-metaanalyse av 20 randomiserte kontrollerte forsøk med gurkemeie- eller kurkumintilskudd mot placebo hos personer med prediabetes eller type 2-diabetes, publisert 1990–2024. Utfallene var antropometriske mål: kroppsvekt, BMI, midjemål, hoftemål, fettprosent og midje-hofte-ratio. Bevisgraden ble vurdert med GRADE. Sammendraget oppgir ikke doser eller formulering, som er sentralt for kurkumin siden opptaket er svært lavt uten piperin eller fosfolipidbinding.

GRADE-vurderingen er lav eller svært lav for de fleste utfallene, dose og formulering er ikke oppgitt i sammendraget, og et vekttap på 1,9 kg i studier av denne typen kan like gjerne skyldes kostholdsendringer i intervensjonsgruppen som stoffet selv.

Metaanalyse av 18 randomiserte kontrollerte forsøk med til sammen 1382 personer med type 2-diabetes, gjennomsnittsalder 55,9 år, der kurkumin, gurkemeie eller beslektede preparater ble sammenlignet med placebo. Utfallene var fastende blodsukker og betennelsesmarkører. Sammendraget oppgir ikke doser, formuleringer eller varighet — forfatterne påpeker selv at fremtidige studier bør avklare hvilken dose og hvilken formulering som faktisk fungerer.

Dose, formulering og varighet er ikke oppgitt, noe som er en alvorlig svakhet for et stoff med nær null opptak i ren form; kurkuminfeltet er dessuten preget av mange små studier fra få forskningsmiljøer, med kjent publikasjonsskjevhet mot positive funn.

Systematisk oversikt og dose–respons-metaanalyse av 58 randomiserte kontrollerte studier på voksne, søkt frem til desember 2024. For hver studie ble endring i kognitiv funksjon estimert per 2000 mg/dag økning i omega-3-tilskudd, og resultatene poolet som standardiserte gjennomsnittsforskjeller (SMD) med tilfeldig-effektmodell. Kunnskapskvaliteten ble vurdert med GRADE.

Dose–respons-modellering på tvers av 58 heterogene studier med ulike tester, doser, populasjoner og varighet gir store, ustabile estimater; identiske konfidensintervaller for oppmerksomhet og språk tyder på databehandlingsproblemer; ingen harde utfall og ingen langtidsoppfølging.

Metaanalyse av 36 randomiserte kontrollerte studier på omega-3-flerumettede fettsyrer ved depresjon, søkt i seks registre og poolet med tilfeldig-effektmodell (PROSPERO CRD42023464823). Subgruppeanalyser så på total døgndose, EPA/DHA-forhold, behandlingslengde, etnisitet og alvorlighetsgrad. Sammenligning mot placebo.

Forfatterne rapporterer selv både signifikant heterogenitet og publikasjonsskjevhet — som systematisk blåser opp effekten; subgruppefunnene (asiatiske pasienter, spesifikt EPA/DHA-forhold) er hypotesegenererende og ikke forhåndsdefinerte behandlingsanbefalinger.

Oppdatert systematisk oversikt og dose–respons-metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier på magnesiumtilskudd hos voksne over 18 år i den generelle befolkningen, søkt i fem databaser til januar 2024 (PROSPERO CRD42024505142). Mellom 20 og 25 studier inngikk per blodfettutfall. Sammendraget oppgir ikke doser eller magnesiumformer.

I² på 99 prosent gjør de poolede estimatene nærmest meningsløse, og forfatterne sier det selv; verken dose, form (sitrat, oksid, glysinat) eller varighet fremgår av sammendraget, så funnet kan ikke oversettes til et konkret produkt.

Systematisk oversikt og dose-respons-metaanalyse av 61 kontrollerte forsøk publisert fram til mars 2025, der kreatintilskudd kombinert med styrketrening ble sammenlignet med placebo pluss samme trening. Utfallene var kroppsvekt, kroppsmasseindeks (BMI), fettfri masse (FFM), fettmasse og fettprosent. Hovedspørsmålet var om tidligere treningserfaring påvirker effekten. Sammendraget spesifiserer ikke dosene i primærstudiene, men feltet bruker gjennomgående kreatinmonohydrat 3–5 g daglig, ofte med en ladefase på ~20 g i 5–7 dager.

En del av de 1,39 kg er sannsynligvis intracellulært vann og ikke kontraktilt muskelvev; metaanalysen sier ingenting om styrke eller funksjon, og primærstudiene er stort sett korte (8–12 uker) med små utvalg.

Randomisert, firedobbelt blindet kontrollert forsøk med 19 pilates-trente kvinner (31 ± 9 år) som trente pilates på Reformer og Cadillac minst to ganger i uken i 10 uker. Deltakerne fikk enten 0,6 g myseprotein per kg kroppsvekt daglig (n = 9) eller samme mengde maltodekstrin som placebo (n = 10). Kroppssammensetning ble målt med både DXA (røntgenbasert kroppsskanning) og bioimpedans, kjernemuskulaturens utholdenhet med McGills testbatteri og bevegelighet med sit-and-reach. Vanlig kosthold ble registrert underveis.

Bare 19 deltakere er alt for lite til å utelukke små effekter, og pilates er en treningsform med lav mekanisk belastning — funnet kan ikke uten videre overføres til tung styrketrening eller til personer med lavt proteininntak.

DO-HEALTH, en multisenter randomisert studie med 2 × 2 × 2 faktoriell design og 2157 deltakere over 70 år (snittalder 75, 83 % fysisk aktive, 59 % med tilstrekkelig D-vitaminstatus ved start) uten alvorlig komorbiditet. Intervensjonene var vitamin D3 2000 IE/dag, marine omega-3 1 g/dag og et enkelt hjemmetreningsprogram (3 × 30 min/uke), alene og i kombinasjon, over tre år. Utfall var selvrapportert fysisk aktivitet (MET-timer/uke) og objektivt målt funksjon: reise-seg-fra-stol fem ganger, håndgrepsstyrke og ganghastighet.

Aktivitetsmålet var selvrapportert, og det uventede fallet i D-vitaminarmen kan like gjerne være tilfeldig som reelt; funnene gjelder personer med god D-status fra før og sier ingenting om dem med påvist mangel.

Enkeltsenter, dobbeltblind, placebokontrollert RCT (randomisert kontrollert studie) på 137 pasienter i alderen 63–73 år med kneartrose, hvorav 122 fullførte (57 på resveratrol, 65 på placebo). Intervensjonen var 500 mg resveratrol per dag i 12 uker mot placebo. Utfall var smerte (VAS-skala), Oxford Knee Score, WOMAC-indeks, bevegelsesutslag i kneet, SPPB (fysisk funksjonstest for eldre), håndgrepsstyrke, ganghastighet, samt blodverdiene SIRT1, CRP og 8-isoprostaner.

Studien ble registrert retrospektivt (april 2025, etter gjennomføring), noe som svekker beskyttelsen mot utfallsplukking; frafall på 11 prosent; ingen effektstørrelser eller konfidensintervaller i sammendraget; resveratrols kjente biotilgjengelighetsproblem er ikke adressert.

Dobbeltblind, placebokontrollert RCT over 16 uker med 123 pasienter i alderen 63–75 år med kneartrose, randomisert til 500 mg resveratrol daglig (n = 59) eller placebo (n = 64). Utfall var Oxford Knee Score, WOMAC-indeks, bevegelsesutslag i kneet, ganghastighet, skrøpelighet målt med Frieds skala, håndgrepsstyrke og SIRT1 i plasma. Design og pasientgruppe overlapper sterkt med studie 1 fra samme miljø.

Ingen tall på effektstørrelse gjør det umulig å vurdere klinisk relevans; SIRT1 er en surrogatmarkør uten dokumentert kobling til harde utfall; funnene overlapper med en parallellpublikasjon fra samme gruppe, slik at de to studiene ikke er uavhengige bekreftelser av hverandre.

Pilot-RCT med 49 voksne med type 1-diabetes (medianalder 46 år, 61 prosent kvinner, sykdomsvarighet 20 år, HbA1c 64 mmol/mol). Gruppe A fikk inulin 3 g to ganger daglig i tillegg til insulin i 3 måneder (n = 24), gruppe B insulin alene (n = 25) — altså ingen placebo. Utfall var kroppsvekt, HbA1c, daglige insulinenheter, kontinuerlig glukosemåling, Bristol-avføringsskala og nivå av tarmbakterien Akkermansia muciniphila.

Pilotstudie med 49 deltakere, åpen design uten placebo (kontrollgruppen visste at de ikke fikk noe), 3 måneders varighet, og deltakerne har en sykdom leseren ikke har; vekttap på 2 kg uten blinding er svært utsatt for atferdseffekter.

Metaanalyse av 13 randomiserte kontrollerte studier (16–18 sammenligningsarmer per utfall) der overvektige eller fete kvinner fikk D-vitamintilskudd mot placebo. Utfall var blodfettene LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, totalkolesterol og triglyserider, poolet med tilfeldig-effektmodell. Sammendraget oppgir ikke doser eller varighet samlet, men stratifiserer på behandlingslengde over/under 26 uker.

Kun 13 primærstudier, doser og varighet ikke spesifisert i sammendraget, ingen harde endepunkter, og trolig større effekt hos deltakere som var D-vitaminmangelfulle fra start — noe som ikke kan overføres til noen med normal D-vitaminstatus.

Randomisert, dobbeltblind crossover-studie med bare 10 friske postmenopausale kvinner (64 ± 2 år). Hver deltaker gikk gjennom to uker med rødbetjuice (800 mg nitrat/dag) og to uker med nitratfjernet rødbetjuice som placebo, med minst 14 dagers utvasking mellom. Utfallet var tid til utmattelse ved statisk håndgrep på 40 % av maksimal viljestyrt kontraksjon, med samtidig måling av sympatisk nerveaktivitet i muskel (mikronevrografi), blodtrykk og puls.

Ti deltakere, undergrupper på seks og åtte, og et utfall som er et fysiologisk laboratoriemål snarere enn en helsegevinst eller en idrettsprestasjon.

Randomisert kontrollert studie med 107 voksne (snittalder 63 år) med mild kognitiv svikt (MCI), fordelt på 15 g/dag mysepulver anriket med melkefettglobulemembran (MFGM), taurin og B-vitaminer, eller 15 g/dag placebopulver, i 12 måneder. Primærutfallet var global kognisjon målt med Montreal Cognitive Assessment (MoCA), et testbatteri på 30 poeng. Sekundærutfall var deltester som Digit Symbol Substitution Test og kroppssammensetning.

Multi-ingrediensprodukt uten mulighet til å isolere effekten av protein; nedre konfidensgrense (0,32 poeng på en 30-poengsskala) er klinisk ubetydelig; 107 deltakere fra ett senter.

Systematisk oversikt og metaanalyse av randomiserte forsøk som målte beinmineraltetthet (BMD) eller beinomsetningsmarkørene CTX (nedbrytning) og P1NP (nybygging) etter probiotikatilskudd. 16 forsøk bidro til analysen av korsrygg, 9 til hofte, 7 til lårhals. Flertallet av forsøkene var på postmenopausale kvinner; stammer, doser og varighet varierte mellom studiene.

«Probiotika» er ikke ett produkt — stammespesifisiteten gjør pooling av 16 ulike preparater tvilsom; effekten på hofte var ikke robust mot eksklusjon av enkeltstudier.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 9 randomiserte forsøk med til sammen 699 voksne med type 2-diabetes, litteratursøk fram til januar 2024. Utfallene var kroppsvekt, kroppsmasseindeks (KMI) og livvidde. Undergruppeanalyse skilte på dose over og under 1000 mg/dag; sammendraget oppgir verken forsøkenes varighet eller hvilke kurkuminformuleringer som ble brukt.

Ni små forsøk, ingen rapporterte konfidensintervaller i sammendraget, ikke registrert i PROSPERO på forhånd, og opptaksproblemet gjør at resultatet avhenger helt av hvilken formulering som ble brukt — noe sammendraget ikke oppgir.

Dobbeltblind, placebokontrollert studie med 60 mannlige sprintsvømmere (19,2 ± 3,6 år, minst fem års treningserfaring) fordelt på seks grupper à 10: kontroll, bare trening, placebo + trening, probiotika + trening, omega-3 + trening, og begge + trening. Alle treningsgruppene gjennomførte åtte uker med ultrakort konkurransefartstrening (17 sett à 25 og 12,5 m). Doser: én multistamme-probiotikakapsel daglig (4,5 × 10¹¹ CFU) og 1000 mg fiskeolje (500 mg EPA og 180 mg DHA per kapsel).

Ti deltakere per arm, åtte uker, unge mannlige eliteutøvere, ingen mekanistiske markører, og en effekt som ikke lar seg tilskrive noen av de to tilskuddene hver for seg.

Dobbeltblindet, placebokontrollert RCT (ECOMI-studien) på 25 menn i alderen 25–44 år med fedme (KMI 30–39,99 kg/m²). Begge grupper fulgte 30 % kalorirestriksjon i 12 uker; intervensjonsgruppen (n = 13) fikk i tillegg 8 × 10⁹ KDE/dag (kolonidannende enheter) fordelt på fire stammer: Lactobacillus acidophilus NCFM, L. rhamnosus HN001, L. paracasei Lpc-37 og Bifidobacterium lactis HN019, to poser à 1 g daglig.

Kun 25 deltakere fullførte – kraftig underdimensjonert for å påvise moderate effekter. Alle resultater er per-protokoll-analyser, ikke intensjon-om-å-behandle, noe som øker risikoen for skjevhet. Studien kan ikke si noe om probiotika uten kalorirestriksjon.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 14 RCT-er med 982 postmenopausale kvinner (466 i intervensjonsgruppen, 516 i kontrollgruppen). Studiene ble hentet fra PubMed, Embase, Cochrane og Web of Science frem til juli 2024. Kurkumindoser og formuleringer (piperin-kombinasjoner, fosfolipidbaserte preparater o.l.) varierte mellom studiene; sammendraget harmoniserer ikke til én dose.

Stor heterogenitet i formuleringer og doser på tvers av de 14 studiene gjør det vanskelig å si hva som faktisk virker; forfatterne påpeker selv at konklusjonene er begrenset av dette. Mange inkluderte studier er små og industrifinansierte.

Forhåndsregistrert tilleggsstudie til COSMOS-RCT-en (COcoa Supplement and Multivitamin Outcomes Study) med 958 deltakere (482 kvinner, 476 menn), eldre voksne. To intervensjoner ble testet i et 2×2-design: daglig multivitamin-multimineraltilskudd (Centrum Silver) og kakaoflavanolekstrakt (500 mg flavanoler/dag, inkl. 80 mg (−)-epikatekin), begge mot placebo. Varighet: 2 år. Utfall: fem DNA-metyleringsjusterte epigenetiske klokker (PCHannum, PCHorvath, PCPhenoAge, PCGrimAge, DunedinPACE).

Epigenetiske klokker er surrogatmål og ikke validert som prediktorer for individuell helseutvikling på dette effektnivået. Studien er en tilleggsstudie til COSMOS, og Centrum Silver er et kommersielt produkt – bindinger til industri bør undersøkes. Effekten kan skyldes korrigering av subkliniske mangler hos eldre, og gjelder ikke nødvendigvis yngre voksne med adekvat kosthold.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 19 RCT-er (18 inkludert i metaanalysen), totalt 897 deltakere av alle aldre og helsetilstander. Søk i fem databaser frem til september 2024. L-teanin ble i de fleste studiene gitt i kombinasjon med andre stoffer (bl.a. koffein, GABA eller urtepreparater) – rene L-teaninstudier er en minoritet. Dose og varighet er ikke harmonisert i sammendraget.

Majoriteten av studiene testet L-teanin i kombinasjon med andre aktive stoffer, slik at isolert effekt av L-teanin er ukjent. Alle utfall er selvrapporterte surrogatmål. Forfatterne identifiserer selv mangelen på «rene» L-teaninstudier som en kritisk svakhet.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 7 RCT-er (6 inkludert i metaanalysen) med til sammen opptil 400 pasienter, søk frem til mars 2025. Deltakerne hadde ulike kliniske tilstander (ikke utelukkende primær depresjon). Dose: 100–200 mg/dag CoQ10. Varighet: 6–8 uker. Utfall: depresjon og angst målt med validerte skalaer (MADRS – Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale, BDI – Beck Depression Inventory, og angstskalaer).

Totalt bare rundt 300–400 pasienter fordelt på seks studier er et svakt grunnlag for en pålitelig konklusjon; forfatterne kaller selv evidensen «begrenset». Deltakerne hadde komorbide medisinske tilstander, og funnet er ikke nødvendigvis overførbart til friske individer.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 69 RCT-er med til sammen 153 902 deltakere, publisert i BMJ. Inkluderte studier sammenlignet kalsium, D-vitamin eller kombinasjonen mot placebo eller ingen behandling hos voksne (≥18 år) som ikke brukte osteoporose­legemidler. 87 % bodde i eget hjem, 73 % var ikke i høyrisikogruppe for brudd. Primærutfall: risiko for ethvert brudd.

Evidensen for pasienter med svært høy risiko eller i sykehjem er tynnere — nullfunnet gjelder primært normalbefolkningen. D-vitamin kan fortsatt ha andre indikasjoner (immunforsvar, muskelkraft) som ikke inngår i denne analysen.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 21 RCT-er med 673 deltakere (BMI 24–37, alder 30–70 år). Alle studier sammenlignet omega-3-tilskudd pluss trening mot trening alene. Dose og form av omega-3 varierte mellom studiene (ikke spesifisert som enkeltdose i sammendraget). Utfall inkluderte kroppssammensetning, lipidprofil, blodtrykk og inflammasjons­markører.

Bare 673 deltakere fordelt på 21 studier gir smale undergrupper. Dose og form av omega-3 er heterogen på tvers av studiene. Alle utfall unntatt kroppsvekt er surrogater (blodverdier, ikke hjerteinfarkt eller død). Søkebasen er avgrenset til april 2023.

Toveis Mendelsk randomisering (MR) — en genetisk epidemiologisk metode som bruker arvede genvarianter som instrumentvariabler for å estimere kausale effekter uten å randomisere selve eksponeringen. Data kom fra genomvide assosiasjonsstudier (GWAS) med opptil 1,9 millioner deltakere for hjerneslag­utfall. Eksponering var habituelt kaffe- og koffeininntak, anslått via genetiske varianter fra tidligere GWAS-metaanalyser.

MR er ikke en RCT — genetiske instrumentvariabler for kaffeinntak fanger opp hele livstils­bildet til en høy­kaffe­drikker. Pleiotrobi (at genvariantene påvirker flere egenskaper samtidig) er et kjent problem, selv om forfatterne ikke fant signifikant heterogenitet. Studien er observasjonell i sin natur og gir ikke grunnlag for doserings­råd.

Systematisk oversikt og subgruppe­metaanalyse av 52 RCT-er med 1 425 deltakere med type 2-diabetes (T2D). Studier sammenlignet C-vitamin, E-vitamin eller kombinasjonen mot placebo, og målte glykemisk kontroll (HbA1c, fastende glukose — surrogater), blodlipider og blodtrykk. Dose og varighet varierte mellom studiene.

Bare 1 425 deltakere fordelt på 52 studier gir svært tynne undergrupper. Alle utfall er surrogater. Dose og varighet er heterogen. Studien er avgrenset til T2D — funn skal ikke generaliseres.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 10 RCT-er (randomiserte kontrollerte forsøk) med totalt 1 359 deltakere – eldre voksne med diagnostisert sarkopeni (progressivt tap av muskelmasse og -styrke). Intervensjonene var proteinbaserte multinutrientregimer (protein kombinert med andre næringsstoffer, typisk aminosyrer, vitamin D og/eller kalsium), testet mot placebo i 12–48 uker. Eksakte doser varierer mellom de inkluderte studiene og er ikke harmonisert i sammendraget.

Intervensjonen er heterogen – «proteinbasert multinutrient» dekker svært ulike produkter og doser, noe som gjør det umulig å si hva som eventuelt virker. Bare 10 studier med til sammen 1 359 deltakere er et smalt grunnlag for en diagnosegruppe med stor variasjon.

Bayesiansk nettverksmetaanalyse av 17 RCT-er med til sammen 1 337 pasienter med type 2-diabetes (T2DM). Litteratursøk dekket frem til mars 2024 i PubMed, Embase og Cochrane. Nettverksanalyse gjør det mulig å sammenligne stoffer som ikke er testet direkte mot hverandre. Utfall inkluderte HbA1c (langtidsblodsukker), fastende blodsukker (FPG), HOMA-IR (insulinresistensindeks), kolesterol, triglyserider, HDL, LDL, blodtrykk og BMI – alle surrogat-utfall.

Bare 17 studier med 1 337 deltakere totalt gir svært usikre nettverksestimater, særlig for indirekte sammenligninger. Primærstudiene er gjennomgående små og kortvarige. Alle utfall er surrogatmarkører. Forfatterne etterspør selv større studier. Finansiering ikke oppgitt.

Systematisk oversikt og nettverksmetaanalyse (NMA) av 35 RCT-er med 1 211 trente idrettsutøvere (minimum seks måneder strukturert trening). Databaser: MEDLINE, Embase, Cochrane CENTRAL, Web of Science, SPORTDiscus og Scopus. Tre intervensjoner sammenlignet: protein, kreatin og omega-3. Utfall: muskelstyrke, utholdenhetsytelse og restitusjon (nærmere definisjon av restitusjonsutfall ikke oppgitt i sammendraget). Frekvensbasert random-effects NMA; rangering ved SUCRA (overflate under kumulativ rangeringskurve).

NMA slår sammen studier med svært ulike protokoller, doser og restitusjonsdefinisjoner – heterogenitet kan være skjult. Dose for omega-3 og protein er ikke oppgitt i sammendraget. Studier på trente utøvere generaliserer ikke direkte til mosjonister eller eldre. Finansiering ikke oppgitt.

Femårig, randomisert, placebokontrollert parallellarmstudie (FIND) blant 2 271 finske deltakere (menn ≥60 år, kvinner ≥65 år) uten hjerte-karsykdom, kreft eller diabetesmedisiner ved inklusjon. Tre armer: placebo, 1 600 IE/dag D3 eller 3 200 IE/dag D3. Hendelsesdata hentet fra nasjonale helseregistre. Gjennomsnittlig 25(OH)D3 ved baseline: 74,5 nmol/L – altså i det som regnes som tilstrekkelig område for beinhelse.

Baseline-verdier på 74,5 nmol/L betyr at dette ikke er en studie på D-vitaminmangel – og det er nettopp poenget. Antall diabetestilfeller var relativt lavt (105 totalt), noe som gir begrenset statistisk kraft til å oppdage mindre effekter. Finansiert av Academy of Finland og finske forskningsfond – ingen åpenbar interessekonflikt.

Dobbeltblind, placebokontrollert RCT med 42 voksne (18–70 år) med MASLD (metabolsk dysfunksjon-assosiert steatotisk leversykdom, tidligere kalt ikke-alkoholisk fettleversykdom). Deltakerne fikk enten 16 g/dag oligofruktos-beriket inulin eller isokalo­risk placebo (maltodekstrin) i 24 uker, begge i kombinasjon med vekttapsrådgivning fra klinisk ernæringsfysiolog. Primærutfallet var endring i intrahepatisk fettandel (IHF%) målt med bildediagnostikk.

Bare 42 deltakere; alle hadde en spesifikk leversykdom; ingen av de positive funnene er harde utfall. Sultmåling via spørreskjema er et surrogat.

Post hoc-analyse av en ettårig klinisk intervensjons­studie (NCT02404519) med 165 kvinner med lavt K-vitaminstatus, randomisert til 180 µg menaquinon-7 (MK-7) daglig eller placebo. Deltakerne ble inndelt i pre-, peri- og postmenopausale grupper, og videre etter arteriell stivhetsindeks (høy definert som b-stiffness > 9,83, som var medianverdien).

Post hoc-analyse, ikke forhåndsregistrert hypotese — undergruppe­funn fra et allerede lite utvalg øker risiko for falske positive. Utfallene er surrogater (blodtrykk og stivhetsindeks), ikke hjerteinfarkt eller død. Finansiering er ikke oppgitt i sammendraget.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 23 RCT-er (21 bidro til metaanalysen) publisert 2014–juni 2026, med totalt 401 deltakere — friske voksne, 18–40 år. Studiene sammenlignet rødbetjuice (BRJ), en kilde til kostnitrat, mot placebo eller kontroll. Utfallsmål inkluderte sprintytelse (tid til toppeffekt i Wingate-test, 10 m og 20 m sprint), gjentatte sprinter, countermovement jump, håndgripsstyrke, opplevd anstrengelse, puls og blodlaktat. Effekt ble beregnet som SMD med 95 % KI. Evidenskvalitet ble vurdert med GRADE.

Kun 401 deltakere fordelt på 23 studier gir svak statistisk kraft per utfall. GRADE-vurderingen er lav til svært lav, og kvinner er underrepresentert — funn kan ikke generaliseres til begge kjønn. Forfatterne konkluderer selv med at rutinebruk ikke støttes av evidensen.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 23 placebokontrollerte RCT-er med totalt 1706 deltakere, registrert i PROSPERO (CRD42024611576). Søk i MEDLINE, Embase og ClinicalTrials.gov. To uavhengige reviewere vurderte risiko for skjevhet med Cochrane-verktøyet. Tilfeldig-effekter-modell ble brukt, og dose-respons basert på withanolid-innhold ble undersøkt i subgruppeanalyser. Utfallsmål var sirkulerende hormonnivåer: kortisol, serotonin, TSH, T3, T4 og testosteron/østradiol.

Heterogeniteten er betydelig, og subgruppeanalysene basert på withanolid-innhold antyder at produktkvalitet og ekstrakttype er avgjørende — noe som gjør det vanskelig å overføre funnene til et vilkårlig ashwagandha-produkt i butikkhyllen. Alle utfall er blodverdier uten dokumentert klinisk konsekvens.

Dobbeltblindet, placebokontrollert RCT (randomisert kontrollert studie) ved 36 MS-sentre i Frankrike. 316 ubehandlede pasienter (median alder 34 år, 70 % kvinner) med klinisk isolert syndrom (CIS) – det vil si én første demyeliniserende episode forenlig med MS – ble randomisert 1:1. Intervensjonen var 100 000 IE kolekalsiferol (D3) oralt hver andre uke i 24 måneder, tilsvarende omtrent 7 100 IE/dag. Inklusjonskrav: serum 25(OH)D under 100 nmol/L. Primærutfall var sykdomsaktivitet definert som relaps og/eller ny MRI-aktivitet.

Studien var åpen for at naturlig sykdomsforløp ved CIS varierer mye, og MRI-aktivitet er et surrogat for faktisk funksjonstap. Det harde kliniske utfallet (relaps) var ikke signifikant. Studien er finansiert delvis av offentlige midler (PHRC Frankrike), men involverte også MSD i tablettforsyning – interessekonflikter er begrenset.

Dobbeltblindet, placebokontrollert crossover-studie med 12 elitemale bryterne (gjennomsnittsalder 21,8 år). Fire testbetingelser i randomisert rekkefølge: placebo, koffein alene (3 mg/kg), L-teanin alene (3 mg/kg), og kombinasjonen (3 mg/kg av begge). Inntak 60 minutter før testing. Målte utfall: vegg-sitttest (utholdenhet), vertikalt hopp, medisinballkast, gripestyrke, brytefitness-test (SWFT), Stroop-test (kognitiv hastighet og nøyaktighet) og angstskåre (STAI-spørreskjema).

Bare 12 deltakere gjør studien kraftig underdimensjonert til å si noe sikkert om effektstørrelser. Utfallene er prestasjons- og spørreskjemamålinger, ikke harde helseutfall. Studien er publisert i et tidsskrift med sterk industritilknytning til prestasjonstilskudd; finansieringskilde er ikke oppgitt i sammendraget.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 17 kontrollerte studier med til sammen 440 deltakere – idrettsutøvere på ulike nivåer. Søket dekket studier frem til mars 2025. Utfall var biomarkørene MDA (malondialdehyd, mål på oksidativt stress), TAC (total antioksidantkapasitet), LDH (laktatdehydrogenase) og CK (kreatinkinase) – alle blodverdier som stiger etter hard fysisk belastning. Dose og varighet varierte mellom studier; subgruppeanalyser pekte på effekter ved ≥300 mg/dag og etter 14 dager.

440 deltakere fordelt på 17 studier gir svært små primærstudier i snitt. Forfatterne vurderer bevisgrunnlaget selv som «lavt til svært lavt». Alle utfall er surrogatmarkører i blod, ikke harde prestasjonsmål. Finansiering ikke oppgitt i sammendraget.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 13 RCT-er med 561 deltakere (50 år og eldre) som kombinerte HMB-tilskudd (β-hydroksy β-metylbutyrat — et nedbrytningsprodukt av aminosyren leucin) med styrketrening. Søk i PubMed, Scopus, ClinicalTrials.gov og Cochrane. Utfall: fettmasse, muskelmasse og muskelstyrke. Statistisk metode: robust variansestimering med korreksjon for lite utvalg. Risiko for bias vurdert med Cochrane RoB 2.0.

561 deltakere fordelt på 13 studier er moderat statistisk styrke; høy heterogenitet for styrkeuttfall betyr at resultatene spriker mellom studier; de inkluderte studiene varierer i HMB-dose, form (kalsiumsalt vs. fri syre) og treningsprotokoll.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 41 randomiserte kontrollerte forsøk (RCT-er) med til sammen 44 effektstørrelser, publisert frem til oktober 2025. Deltakerne var voksne i allmennbefolkningen; dosering og varighet varierte på tvers av de inkluderte studiene. Utfallsmål var antropometriske indekser (kroppsvekt, BMI, fettmasse, fettfri masse, midjemål) og adipokiner (adiponektin, leptin — hormoner skilt ut av fettvev). Effekter ble beregnet som vektet gjennomsnittlig differanse (WMD) med 95 % konfidensintervall (KI) i en tilfeldig-effekter-modell.

Studiene i metaanalysen varierer i dose, sinkform og varighet, noe som kan skjule viktige undergruppe-effekter. Metaanalyser av heterogene populasjoner gir poolede tall som kan maskere at noen grupper (f.eks. de med påvist sinkmangel) responderer annerledes enn friske med normalt sinknivå.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 65 RCT-er publisert frem til september 2024, søkt i Medline/PubMed, Web of Science og Scopus. Inkluderte studier sammenlignet myseprotein, kasein eller melkeprotein mot kontroll hos voksne, og målte lipidprofil (totalkolesterol, triglyserider, LDL, HDL), blodtrykk (systolisk og diastolisk), oksidativt stress og leverenzymer. Analyse ble gjort med tilfeldig-effekter-modell og heterogenitet vurdert med I²-statistikk.

Sammendraget oppgir ikke fullstendige effektstørrelser for alle utfall, og 65 studier med ukjent grad av industrifinansiering og heterogen design gir usikkert grunnlag. Effektene kan delvis skyldes at proteininntak erstatter mer ugunstige makronæringsstoffer i studiekostholdet, ikke at melkeprotein har en spesifikk farmakologisk virkning.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 22 RCT-er fra PubMed, Scopus og Web of Science. Deltakerne var voksne med varierende grad av stress, angst eller depresjon. Ashwagandha (Withania somnifera) ble gitt oralt i ulike doser og varigheter. Effekter ble beregnet som standardisert gjennomsnittlig differanse (SMD), og forfatterne gjennomførte dose-responsanalyse og metaregresjoner. Utfallsmål var selvrapportert stress, angst og depresjon — alle målt via spørreskjemaer.

Forfatterne selv erkjenner høy heterogenitet og at høykvalitets uavhengige studier mangler. SMD-verdier i denne størrelsesorden er et rødt flagg for metodologisk skjevhet, mulig publikasjonsskjevhet og heterogene studiepopulasjoner som ikke er sammenlignbare. De fleste primærstudiene er små og industrifinansierte.

Enkelt-senter, åpen-merket (ikke blindet) RCT gjennomført i Spania mellom mai og desember 2021. 71 innlagte COVID-19-pasienter ble randomisert 1:1 til standard behandling alene (n = 34) eller standard behandling pluss oralt sinkacetat 90 mg/dag i 14 dager (n = 35). Primærendepunkt var sykdomsforverring definert som intensivinnleggelse (ICU) eller død. Sekundærutfall inkluderte tid til klinisk bedring, liggetid, WHO-skala og inflammasjonsmarkører.

Åpen design (verken pasienter eller behandlere var blindet) gir stor risiko for skjevhet, særlig på subjektive utfall. Konfidensintervallet for primærutfallet er svært bredt (OR 0,03–0,96), og nedre grense inkluderer nesten null-effekt. Kun én senter med 71 deltakere.

Fase 2-RCT (randomisert kontrollert forsøk), dobbeltblind, placebokontrollert, 12 uker. 113 kinesiske pasienter med type 2-diabetes (T2D), gjennomsnittlig alder 54 år, HbA1c 7,0–10,5 % ved inklusjon. Tre armer: placebo (n=38), HTD1801 500 mg to ganger daglig (n=37) og HTD1801 1000 mg to ganger daglig (n=38). HTD1801 er ikke vanlig berberin — det er et kovalent salt av berberin og ursodesoksykolsyre (et gallsyremolekyl), en substans som ikke selges fritt som kosttilskudd.

Studien er finansiert av HTD Pharma (produsenten av HTD1801), utvalget er lite (n=113), varigheten er kun 12 uker, og resultatene er begrenset til surrogatutfall. Fase 3-studier er ikke fullført.

Liten RCT med 18 friske menn, tilfeldig fordelt i to grupper: OMEGA (n=9, gjennomsnitt 28 år) fikk 2,5 g DHA + 0,5 g EPA daglig i 8 uker; PLACEBO (n=9, gjennomsnitt 21 år) fikk maltodekstrin. Deltakerne gjennomførte ett sett med 100 maksimale eksentriske kneekstensjonskontraksjoner (en protokoll designet for å framkalle muskeskade) både før og etter supplementeringsperioden. Blodprofiler av oksylipiner (oksidasjonsprodukter av fettsyrer) ble målt som potensielle mediatorer.

N=9 per gruppe er statistisk utilstrekkelig; aldersforskjellen mellom gruppene (28 vs. 21 år) er ikke justert for; primæreffektretningen er uklar; oksylipiner er surrogatmarkører, ikke kliniske utfall.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 46 RCT-er med til sammen 4 084 pasienter med kronisk leversykdom (NAFLD, hepatitt, cirrhose og lignende). Søk i PubMed, EMBASE og Cochrane Library, siste søk juli 2024. Primærutfall inkluderte overlevelse, leverstivhet (LSM), kontrollert dempingsparameter (CAP, mål på fettlever) og leverenzymer. Sekundærutfall inkluderte insulinresistens (HOMA-IR) og lipidprofil.

Gjelder utelukkende en pasientgruppe med kronisk leversykdom; biomarkørfunn er surrogatutfall uten vist kobling til overlevelse; heterogenitet mellom de inkluderte studiene er ikke kvantifisert i sammendraget.

Sub-studie av VITAL-studien — en stor, dobbeltblind, placebokontrollert RCT med 2×2 faktordesign (D-vitamin og omega-3, uavhengig av hverandre) blant 25 871 amerikanske deltakere (kvinner ≥55 år, menn ≥50 år). Av disse ble 1 054 inkludert i telomerdelen og møtt personlig ved Harvard Clinical and Translational Science Center. D-vitamin-dosen var 2 000 IE/dag; omega-3-dosen var 1 g/dag. Leukocytt-telomerlengde (LTL — lengden på endene av kromosomene i hvite blodceller, mål på biologisk aldring) ble målt ved baseline, år 2 og år 4 med kvantitativ PCR-metode.

LTL er et surrogatutfall uten etablert klinisk terskelverdi; kun ~4 % av VITAL-deltakerne ble inkludert i telomerdelen, noe som kan gi seleksjonsskjevhet; omega-3-dosen på 1 g/dag er i nedre del av det som brukes i hjertestudier.

Cochrane systematisk oversikt og metaanalyse (oppdatert 2024) av 15 RCT-er med til sammen 1 830 deltakere med claudicatio intermittens (smerter i bena ved gange, forårsaket av perifer arteriesykdom). Oppfølgingstid varierte fra 4 uker til 6 år. Primærutfall: livskvalitet, smertefri gangdistanse og maksimal gangdistanse. Omega-3 ble sammenlignet med placebo eller alternativ behandling. Evidenskvaliteten ble vurdert med GRADE-systemet.

Flertallet av de inkluderte studiene har uklar risiko for bias; mange studier kunne ikke inngå i metaanalysen og er bare omtalt narrativt; evidensen er klassifisert som svært lav sikkerhet av forfatterne selv.

14-ukers randomisert kontrollert pilotstudie med 23 amatørfotballspillere (12 i kreatingruppen, 11 i placebogruppen). Kreatingruppen fikk 3 g kreatinmonohydrat per dag — en relativt lav dose uten standard oppladningsfase — mens kontrollgruppen fikk maltodextrin. Primærutfall var skadeforekomst og treningsdeltagelse. Sekundærutfall inkluderte isometrisk styrke, countermovement jump (CMJ — et hopp som måler eksplosiv benstyrke), opplevd smerte og generell velvære.

Pilotstudie med 23 deltakere — kraftig underdimensjonert for skadeforekomst som primærutfall. Ingen oppladningsfase, lav dose (3 g/dag er under standard vedlikeholdsdose for mange). Resultatene bør bekreftes i større forsøk.

Nettverksmetaanalyse (en metode som sammenligner flere behandlinger mot hverandre samtidig, også uten direkte head-to-head-studier) av 21 RCT-er med 1 215 eldre kvinner diagnostisert med sarkopeni (muskelsvinn). Søk frem til februar 2025. Intervensjonene var treningsprogrammer, ernæringstilskudd (primært protein) og kombinasjonen av begge, mot kontroll. Utfall: gripestyrke, gangfart, muskelmasse.

«Ernæringstilskudd» er ikke spesifisert til én type eller dose — studiene i metaanalysen bruker ulike proteinkombinerte tilskudd, noe som gjør det vanskelig å si nøyaktig hva som virker. Nettverksmetaanalyser er avhengige av kvaliteten på primærstudiene, og GRADE-vurderingen er ikke referert i sammendraget.

Dobbeltblindet, randomisert, placebokontrollert forsøk ved et sykehus i Oman. Deltakerne var 109 pasienter ≥65 år innlagt på generelle medisinske avdelinger. De fikk enten 5 mg eller 8 mg melatonin eller placebo hver kveld i opptil 5 dager. Primærutfall: forekomst av delirium (akutt forvirringstilstand) innen 5 dager, målt med et validert klinisk verktøy. Sekundærutfall: søvnlengde, 28-dagers dødelighet og reinnleggelse.

Studien ble stoppet tidlig med kun 109 deltakere — statistisk kraft er svak, og nulresultatet kan skyldes at ingen effekt finnes, eller at studien var for liten. Overførbarhet til friske voksne med søvnproblemer er begrenset; dette gjelder akutt sykehussetting.

2×2 faktoriell RCT med 117 voksne med kneartrose (gjennomsnittlig alder 67,5 år, BMI 29,5). Deltakerne fikk i 6 uker enten: (A) 20 g/dag inulin, (B) digital fysioterapi (Joint Academy™), (C) inulin + fysioterapi, eller (D) 10 g/dag maltodextrin (placebo). Primærutfall: smerte på Numerisk Vurderingsskala (NRS, 0–10). Sekundærutfall inkluderte funksjonsmål, gripestyrke og sensoriske smertetester. Serumnivåer av kortkjedede fettsyrer (SCFA) og GLP-1 ble målt.

Studien var ikke statistisk dimensjonert for å påvise synergieffekter mellom inulin og fysioterapi. GLP-1-assosiasjonen er korrelasjonsdata og viser ikke årsakssammenheng. 6 uker er kort for å vurdere langtidseffekt på et kronisk problem.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 9 RCT-er (n = 1 107) med ikke-gravide pasienter med bakteriell vaginose (BV). Intervensjonen var intravaginal C-vitamin, oftest 250 mg daglig i 6 dager, sammenlignet med placebo/ingen behandling (4 studier) eller metronidazol (standard antibiotika, 4 studier). Én studie undersøkte forebygging av residiv etter antibiotikakur. Maksimal oppfølging var 30 dager for behandlingsstudiene. Primærutfall: klinisk eller mikrobiologisk kur, eller tilbakefall.

Evidensgraden er lav til svært lav (GRADE). Kun én studie undersøkte residiv. Administrasjonsvei (vaginal) er ikke sammenlignbar med oral inntak, og funnene kan ikke overføres til oralt C-vitamin.

Oppdatert systematisk oversikt og metaanalyse av RCT-er om D-vitamin og akutte luftveisinfeksjoner (ARI). Seks nye studier (19 337 deltakere) ble lagt til tidligere analyse av 43 studier (48 488 deltakere), totalt 61 589 deltakere i 40 studier. Random-effects-modell. Ingen språkbegrensninger. Undergrupper etter alder, baseline-25(OH)D, dosefrekvens og dosestørrelse.

Punktestimatet er fortsatt 0,94 (6 % lavere odds), men usikkerheten er stor. Studien ble finansiert uten industriinteresser — det er en styrke. Svakheten er at primærstudiene er heterogene i dose, varighet og populasjon.

Systematisk oversikt og metaanalyse av seks RCT-er som undersøkte effekten av menaquinon-7 (MK-7, en form for K2-vitamin) på kroppsmål, blodsukkerkontroll og lipidprofil. Søk ble gjennomført til oktober 2023. Standardiserte gjennomsnittsdifferanser (SMD) med 95 % KI ble beregnet.

Kun seks primærstudier; ekstrem statistisk heterogenitet undergraver poolet estimat; ingen harde kliniske utfall; ukjent om deltakerne hadde K2-mangel ved start; mulig publikasjonsskjevhet ikke rapportert.

Systematisk oversikt og metaanalyse av kliniske studier (søk til mai 2024) om probiotikasupplementering hos personer som trente aktivt. Primære utfall var kroppssammensetning, restitusjon etter treningsindusert muskelskade og treningsprestasjoner. WMD og 95 % KI beregnet med random-effects-modell. Evidenskvalitet vurdert med GRADE-systemet.

Høy heterogenitet forventet men ikke eksplisitt oppgitt i sammendraget; studier blander ulike probiotikastammer, doser og treningsformer som om de er sammenlignbare; lav til moderat GRADE-kvalitet begrenser konklusjonsstyrken betydelig.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 59 studier — 29 dyrestudier og 30 kliniske studier — publisert frem til april 2023. De kliniske studiene inkluderte pasienter med ulike former for kronisk smerte. Intervensjonen var kurkumin i ulike formuleringer (standard kurkumin, nano-kurkumin og formuleringer med økt biotilgjengelighet), sammenlignet mot placebo eller NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler). Dose og varighet varierte betydelig mellom primærstudiene.

Den ekstreme heterogeniteten (opptil I² = 90,8 %) betyr at gjennomsnittstallene skjuler store forskjeller mellom studiene, og tillit til estimatene er lav. Mange primærstudier er trolig industrifinansierte og små, og dyrestudienes relevans for mennesker er begrenset.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 8 RCT-er (randomiserte kontrollerte forsøk) med totalt 632 deltakere, søkt frem til november 2024. Deltakerne hadde jernmangelanemi (IDA) eller anemi ved kronisk nyresykdom (CKD). Intervensjonene var probiotika, prebiotika eller synbiotika (kombinasjon av begge), sammenlignet mot placebo, standardbehandling eller ingen behandling. Primærutfall var hemoglobin (Hb) — en blodverdi, altså et surrogat.

Kun 8 RCT-er med 632 deltakere totalt, og I² = 96,5 % gjør det meningsløst å tolke gjennomsnittet som en pålitelig effekt. Studiene er heterogene i populasjon, stamme og dose — probiotika er ikke ett produkt.

Metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier (RCT-er) som undersøkte effekten av n-3 flerumettet fettsyre (PUFA) — EPA og DHA — på kardiovaskulære surrogatmarkører. Søket dekket PubMed, EMBASE, Web of Science og Cochrane frem til 11. oktober 2024. Totalt 24 studier med 2043 deltakere bidro til signifikante effekter. Populasjonene inkluderte friske, eldre kvinner, personer med hjerte- og karsykdom, polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og nyresykdom.

Metaanalysen blander svært ulike populasjoner, noe som gjør de samlede estimatene vanskelige å tolke for én bestemt gruppe. Studiene rapporterer biomarkører, ikke sykelighet eller død. Populasjonene med PCOS og nyresykdom er små (n = 180 og n = 198).

Systematisk oversikt og metaanalyse av 15 RCT-er med totalt 905 deltakere, alle med ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD). Studiene sammenlignet kurkumintilskudd — alene eller kombinert med piperin (svartepepperekstrakt som øker opptak) — mot placebo. Databasesøket gikk frem til juli 2023. Primærutfall var leverenzymene ALT (alaninaminotransferase), AST (aspartataminotransferase) og ALP (alkalisk fosfatase) — alle surrogatmål for leverskade.

Kun NAFLD-pasienter; ingen friske kontroller. Studiene er korte og bruker ulike kurkuminformuleringer og doser, noe som gjør sammenlikning vanskelig. Industrifinansiering er ikke vurdert i sammendraget.

Dobbeltblindet, placebokontrollert RCT (randomisert kontrollert studie) med 2495 hjemmeboende finner — menn ≥ 60 år og kvinner ≥ 65 år — randomisert til 1600 IE/dag vitamin D₃, 3200 IE/dag eller placebo over fem år. Fall og fallskader ble kartlagt via spørreskjema hvert 12. måned. En tilfeldig undergruppe på 551 fikk blodprøver som viste gjennomsnittlig utgangspunkt på 75 nmol/L serum-25(OH)D — altså ikke mangel.

Deltakerne hadde i gjennomsnitt 75 nmol/L ved start, som er i normalområdet. Konklusjonen gjelder ikke personer med faktisk mangel (< 30–50 nmol/L), der evidensen for effekt er bedre.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 69 RCT-er med totalt 1937 deltakere, publisert frem til september 2024. Studiene undersøkte kreatintilskudd (typisk kreatin monohydrat) kombinert med — eller uten — styrketrening, og sammenlignet med placebo. Vektede gjennomsnittsdifferanser (WMD) ble beregnet med random-effects-modell. Undergrupper ble analysert etter alder, kjønn, dose, varighet og treningsfrekvens.

Gjennomsnittlig 1937 deltakere fordelt på 69 studier gir små utvalgsstørrelser per studie; heterogenitet og variasjon i protokoller er betydelig. Mange primærstudier er kortvarige, og langtidseffekter er dårligere kartlagt.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 11 RCT-er med 43 869 deltakere — postmenopausale kvinner med osteoporose. Kombinert kalsium- og D-vitamintilskudd ble sammenlignet mot placebo eller ingen behandling. Primære utfall var beinmineraltetthet (BMD) og kliniske brudd.

Studien gjelder en spesifikk pasientgruppe og sier ikke direkte noe om friske voksne uten osteoporose. Serum-25(OH)D steg merkbart hos de som hadde mangel ved start — men dette er en surrogatverdi, ikke et helseutfall i seg selv.

Systematisk oversikt og tre-nivå metaanalyse av 13 RCT-er med 599 deltakere, som undersøkte oral Withania somnifera (ashwagandha) mot placebo på objektive prestasjonsmål. Søket dekket frem til 1. april 2026. Utvalget var hovedsakelig unge voksne og idrettsutøvere. 79 effektstørrelser fra 13 forsøk ble syntetisert med en «restricted maximum-likelihood»-modell. Dose 500–600 mg/dag var den best dokumenterte.

Bare 13 studier og 599 deltakere gir begrenset kraft; heterogeniteten er moderat (I² = 60 %). Mange studier er industrifinansierte og ufullstendig rapportert på kjønnssammensetning. Prediksjonsintervallet som krysser null er det viktigste forbeholdet: den sanne effekten i et nytt forsøk kan godt være null.

Metaanalyse av 38 RCT-er med 2 709 deltakere som fikk magnesiumtilskudd i minst 4 uker. Elementært magnesium varierte fra 82,3 mg til 637 mg/dag, median dose 365 mg, median varighet 12 uker. Utfallsmål er endring i systolisk (SBP) og diastolisk blodtrykk (DBP) – surrogatmarkører for kardiovaskulær risiko, men veletablerte prediktorerer for harde utfall. Random effects-modell, med kubisk spline-regresjonsanalyse for dose-respons.

Høy heterogenitet mellom studiene advarer mot å lese enkeltestimater bokstavelig. Effekten hos normotensive og magnesiumnormale er ikke signifikant, og populasjonene der effekten er størst (hypertensive på medisiner, hypomagnesemi) er spesifikke kliniske grupper – ikke friske voksne.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 11 randomiserte, dobbeltblinde, placebokontrollerte crossover-studier med totalt 126 deltakere (84 % menn). Alle studerte oral enkeltdose natriumbikarbonat (NaHCO₃) — typisk 0,3 g/kg kroppsvekt — mot placebo på kontinuerlige løpetester med varighet fra 1 til 30 minutter (median 4 minutter). Søket dekket litteratur frem til 31. desember 2024, og effekten ble beregnet som standardisert middelforskjell (SMD) korrigert for frafall grunnet mageproblemer og for publiseringsskjevhet med trim-and-fill-metoden.

Bare 126 deltakere fordelt på 11 studier gir lav statistisk styrke; nesten alle studier var korte laboratorietester, ikke ekte konkurranseforhold. Subgruppeanalysen for menn er post hoc og bør tolkes med forsiktighet.

Tilleggsstudie til VITAL-studien — et 2×2 faktorielt, randomisert placebokontrollert forsøk med 25 871 amerikanske menn (≥50 år) og kvinner (≥55 år) uten kjent kreftsykdom eller hjerte- og karsykdom ved inklusjon. Intervensjonen var 1 g/dag marine omega-3-fettsyrer (EPA+DHA i 1,2:1-ratio) mot placebo, med median oppfølging på 5,3 år (2011–2017). Primærutfall var bekreftet brudd (totalt, ikke-vertebralt og hofte); i en underkohort på 771 personer ble beinmineraltetthet (BMD) målt med DXA og perifer QCT.

Deltakerne ble ikke selektert for lav beinmineraltetthet eller høy bruddrisiko, noe som kan maskere effekt i en høyrisikogruppe. Dosen på 1 g/dag er i nedre sjikt av hva som brukes i andre studier; høyere doser er ikke testet her.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 9 RCT-er som undersøkte langtids taurintilskudd hos voksne med overvekt (KMI ≥25) eller fedme (KMI ≥30). Søket dekket seks databaser frem til oktober 2024. Primærutfall var blodlipider (triglyserider, totalkolesterol), fastende insulin, HbA1c (langtidsblodsukkermål), HOMA-IR (mål på insulinresistens) og KMI. Alle utfall er surrogatmål — ingen harde kardiovaskulære hendelser eller dødelighet.

Bare 9 RCT-er og betydelig heterogenitet (I² opp til 73 %) svekker påliteligheten. Studiene er korte, og ingen rapporterer harde kliniske utfall. Finansieringskilder er ikke oppgitt i sammendraget.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 38 observasjonsstudier (kohort- og kasus-kontroll-design) med til sammen 2 856 002 deltakere, publisert mellom 2000 og 2025. Studiene ble identifisert i fem databaser og kvalitetsvurdert med Newcastle-Ottawa Scale og tilsvarende JBI-verktøy. Eksponeringen er selvrapportert kaffe- eller koffeinnivå i hverdagslivet, ikke kontrollert dosering – det er ikke et RCT (randomisert kontrollert forsøk).

Observasjonsdata kan ikke skille kaffe fra livsstilsfaktorer som følger med høyt kaffeinntak (stress, røyking, usunt kosthold). «Høyest versus lavest» kaffeinntak er ikke standardisert på tvers av studiene, og konfidensintervall for MI-estimatet er ikke gjengitt i sammendraget.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 33 kliniske forsøk med 2 728 pasienter med HPV-relaterte vorter eller cervikal HPV-infeksjon. Sink ble gitt oralt eller topikalt, og den nitrogenholdige sink-løsningen (NZCS) ble også inkludert. Effektmålet er responsrate og log odds ratio (OR) for clearance sammenlignet med placebo.

Pasientgruppen (aktiv virusinfeksjon som krever behandling) er ikke representativ for en frisk person som vurderer sinktilskudd. Høy heterogenitet for oral sink undergraver den overordnede effektestimaten, og ingen av studiene er vurdert opp mot typiske sink-tilskuddsdoser tilpasset friske.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 13 RCT-er med 1 057 deltakere, alle ≥65 år med diagnostisert sarkopeni (muskeltap) eller fysisk skrøpelighet. Primærutfall var endringer i muskelmasse (skjelettmuskelindeks, SMI), styrke (gripestyrke) og fysisk ytelse. Proteinintervensjonen ble sammenlignet med trening alene eller placebo.

Evidenskvaliteten ble vurdert som «svært lav» i alle utfall. Studiene er heterogene i dose, type protein og treningsprotokoll, og funnene gjelder en klinisk populasjon med erkjent mangeltilstand – ikke friske voksne.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 27 kliniske forsøk med 1 030 deltakere som undersøkte taurintilskudd på markører knyttet til post-akutt sekvele av COVID-19 (PASC, «langt COVID»). Utfall inkluderte HbA1c, fastende blodsukker, insulin, HOMA-IR (insulinresistans), lipider, CRP, TNF-α, IL-6, malondialdehyd (MDA), blodtrykk og treningskapasitet – alle surrogatmarkører (blodverdier), ikke harde kliniske endepunkter. Parallelt ble plasmanivå av taurin hos PASC-pasienter undersøkt i seks studier (n = 308).

Ingen av primærstudiene er primært designet for PASC; de er trukket fra bredere taurinlitteratur med ulike populasjoner. Alle utfall er surrogatmarkører uten dokumentert kobling til harde endepunkter som hjerteinfarkt, død eller livskvalitet. Det er ikke oppgitt finansieringskilder i sammendraget, og heterogeniteten er ikke rapportert for enkeltutfall.

RCT med 19 friske unge voksne (9 menn, 10 kvinner) over 8 uker med høyintensiv funksjonell trening (HIFT, 3 dager/uke). Supplementgruppen (n = 10) fikk daglig 20 ml av produktet Neuroaspis™ PLP10, som inneholder 12 150 mg omega-3 og omega-6 PUFA (flerumettede fettsyrer), vitamin A (0,6 mg), vitamin E (22 mg) og γ-tokoferol (760 mg). Kontrollgruppen (n = 9) fikk 20 ml extra virgin olivenolje. Utfallsmål: kroppssammensetning, VO₂maks, hoppstyrke, 1RM knebøy og benkpress, muskelutholdenhet.

19 deltakere er langt under det som kreves for pålitelige konklusjoner. Preparatet er et kommersielt produkt (Neuroaspis™), noe som reiser spørsmål om finansiering og interessekonflikter. Blandingsdesignet gjør det umulig å attribuere effekt til omega-3 spesifikt.

Systematisk oversikt og metaanalyse etter PRISMA 2020-retningslinjer. Seks randomiserte kontrollerte forsøk (RCT-er) med til sammen 42 738 deltakere – voksne med etablert aterosklerotisk hjerte- og karsykdom (KVS) eller annen høy risiko. Inklusjonsgrensen var ≥ 1,8 g EPA per dag med ≥ 50 % EPA-andel. Sammenstilling med tilfeldige effekter (random-effects); sensitivitetsanalyser ekskluderte den eneste studien med blandet EPA/DHA-preparat (STRENGTH).

Heterogeniteten er høy for noen utfall (I² opp mot 60 %), og én av de seks inkluderte studiene (JELIS) er åpen-etikett, noe som øker risikoen for skjevhet. Konklusjonen om formuleringens betydning hviler i stor grad på at én studie (STRENGTH) fjernes – det er sensitivitetsanalyse, ikke et selvstendig funn.

Metaanalyse av 12 RCT-er med til sammen 99 830 deltakere (gjennomsnittsalder 59–74 år, oppfølging 1–6,2 år). Kun studier med reseptpliktige omega-3-preparater og ≥ 1 års varighet ble inkludert. Sammenlignet med placebo og statiner. Evidenskvalitet vurdert etter GRADE-systemet; tilfeldige effekter brukt gjennom hele analysen.

Høy heterogenitet (I² opp til 63 %) svekker tolkningen av poolede tall. VITAL-studien – den største RCT-en på friske – er ikke separat kommentert, og metaanalysen blander høyrisikopasienter med primærpreventive populasjoner. Absolutte risikoreduksjoner mangler, noe som gjør det vanskelig å vurdere klinisk relevans.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 14 studier med 139 879 deltakere – personer med diabetes type 1 eller type 2. Inkluderte både observasjonsstudier og RCT-er; risiko for skjevhet vurdert med Newcastle-Ottawa-skalaen og Cochrane ROB 2.0. Eksponering var omega-3-inntak ≥ 500 mg/dag; utfall var diabetisk retinopati (DR) – skade på netthinnas blodårer som følge av diabetes.

Sammendraget skiller ikke tydelig mellom RCT-er og observasjonsstudier i de poolede tallene – hvis majoriteten er observasjonelle, er konfunderingsbias (forvekslingsfaktorer) den dominerende feilkilden. Konfidensintervallet (0,31–0,88) er bredt, noe som tyder på stor usikkerhet og mulig heterogenitet på tvers av de 14 studiene.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 7 randomiserte, placebokontrollerte forsøk med 608 postmenopausale kvinner (gjennomsnittsalder ≈ 62 år; varighet 12–104 uker, median 38 uker). Intervensjonen var kreatin monohydrat med eller uten styrketrening (ST). Primærutfall: DXA-målt (dual-energy X-ray absorptiometry) mager kroppsmasse (lean mass), 1RM (ett repetisjonsmaksimum) beinpress og benmineral­tetthet. Heterogenitet vurdert med τ² og I²; GRADE-vurdering gjennomført.

Kun 7 RCT-er med 608 deltakere, og risiko for skjevhet var «noen bekymringer» i de fleste studiene; kun én studie hadde lav risiko. Prediksjonsintervallet for mager masse (-0,10 til +0,84 kg) overlapper null, noe som betyr at effekten i en ny studie kan være fraværende.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 64 RCT-er med til sammen 3 422 deltakere – personer med metabolske forstyrrelser (dyslipidemi, nedsatt glukosemetabolisme, type 2-diabetes og lignende). Koenzym Q10 (CoQ10) ble sammenlignet mot placebo. Poolede vektede gjennomsnittsdifferanser (WMD) med tilfeldige effekter. Primærutfall var biomarkører: blodfett, HbA1c (langtidsblodsukker), fastende glukose og inflammasjonsmarkører.

Kun 3 422 deltakere fordelt på 64 studier gir gjennomsnittlig 53 personer per studie – svært smale forsøk med høy risiko for publiseringsskjevhet. Alle utfall er surrogatmarkører. Sammendraget oppgir ikke I²-verdier eksplisitt for alle utfall, noe som gjør det vanskelig å vurdere heterogenitet. Finansieringsforhold er ikke rapportert i sammendraget.

Sekundæranalyse av DO-HEALTH – en 3-årig, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie med 2×2×2 faktorielt design blant 2 157 hjemmeboende, friske voksne ≥ 70 år fra seks europeiske land (2012–2018). Intervensjoner: 2000 IE/dag vitamin D₃, 1 g/dag marine omega-3, og/eller enkelt hjemmetreningsprogram, alene eller kombinert. Primærutfall her: DXA-målt appendikulær mager masseindeks (ALMI – muskelmasse i armer og bein per høyde²) og insidens av sarkopeni (muskelsvinn).

Dosen omega-3 (1 g/dag) er lavere enn hva noen effektstudier bruker, og D-vitamindosen (2000 IE) er moderat – høyere doser er ikke testet her. Deltakerne hadde høy fysisk aktivitet og normal funksjon ved start, noe som reduserer sannsynligheten for å finne effekt (lite rom for forbedring).

VITAL-T2D er en tilleggsanalyse av VITAL – en randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert 2×2-studie av 2000 IE/dag vitamin D₃ (kolekalsiferol) og 1 g/dag omega-3 blant 22 220 voksne amerikanere uten diabetes ved studiestart (gjennomsnittsalder 67,2 år; 51 % kvinner; 17 % svarte; gjennomsnittlig BMI 27,5). Median oppfølging 5,3 år. Primærutfall: insidens av type 2-diabetes (T2D) – et hardt klinisk utfall. Inkluderte også en metaanalyse av 4 studier totalt (n = 5 205; 936 T2D-tilfeller).

VITAL-T2D er en sekundæranalyse av en studie primært designet for kreft og hjertesykdom – ikke optimalt innrettet for T2D-deteksjon. Metaanalysen inkluderer kun fire studier, og inkludering av studier rettet mot prediabetikere kan kunstig styrke estimatet.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 15 RCT-er (16 behandlingsarmer, n = 855 deltakere) som undersøkte effekten av kurkumin eller gurkemeie på blodtrykk hos voksne med prediabetes eller type 2-diabetes. Inkluderte studier brukte ulike formuleringer — nano-kurkumin, gurkemeie, og kurkumin kombinert med piperin — i doser over og under 1 g/dag. Kontrollgruppen var placebo. Søk ble gjennomført til august 2025.

Kun 855 deltakere fordelt på 15 studier gir svært lite statistisk kraft per studie. Egger-testen i studie 4 antyder publiseringsskjevhet i lignende litteratur. Ingen av studiene er gjennomført på friske normotensive voksne.

RCT fra den finske D-vitaminstudien (Finnish Vitamin D Trial, FIND) med 2 492 i utgangspunktet friske deltakere (gjennomsnittsalder 68,2 år, 42,8 % kvinner), uten demens ved baseline. Deltakerne ble randomisert til placebo, 1 600 IE/dag eller 3 200 IE/dag vitamin D3 i opptil fem år (gjennomsnittlig oppfølging 4,2 år). Demensdiagnoser ble hentet fra nasjonale helseregistre — et hardt utfall.

For få hendelser (45 totalt) til å utelukke en moderat effekt — studien er underdrevet for dette utfallet. Deltakerne hadde allerede tilstrekkelige D-vitaminnivåer, så funnet gjelder ikke nødvendigvis personer med mangel.

Systematisk oversikt og metaanalyse av RCT-er som sammenlignet nikotinamidmononukleotid (NMN) eller nikotinamidribosid (NR) mot placebo. Fokus var på sarkopeni-relaterte utfall: skjelettmuskelindeks (SMI), gripestyrke (HGS), gangfart, 5 ganger reise-sette-test (5CST), samt narrativ syntese av SPPB, TUG og lårmuskelmasse. Deltakernes gjennomsnittsalder var 60,9–83 år.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 30 RCT-er (randomiserte kontrollerte forsøk) med 2 105 deltakere over 60 år. Analyserte effekt av myseproteintilskudd (whey protein supplement, WPS) sammenlignet med placebo, med og uten kombinert motstandstrening (styrketrening). Dose og form er ikke enhetlig oppgitt på tvers av inkluderte studier – det er en svakhet. Utfall inkluderte gripestyrke, benpress, gangfart, 6-minutters gangtest, timed-up-and-go (TUG), mager kroppsmasse (LBM), fettmasse og appendikulær skjelettmuskelmasse (ASM).

Høy heterogenitet i sentrale analyser (gripestyrke I² = 69 %) svekker poolede estimater. Dosering og form er ikke standardisert på tvers av studier, og alle effektmål er funksjonssurrogater – ikke kliniske endepunkter.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 9 RCT-er med totalt 412 deltakere (middelaldrende og eldre). Undersøkte effekten av nikotinamidmononukleotid (NMN) – en forløper til koenzymet NAD+ – på muskelfunksjon og leverfunksjon. Dose og varighet varierer mellom studiene og er ikke enhetlig rapportert i sammendraget.

Svært lite materiale (412 deltakere totalt). Heterogenitet i dose og varighet er ikke kontrollert. Alle utfall er biomarkører og funksjonssurrogater – ingen harde endepunkter. Finansieringskilder er ikke oppgitt i sammendraget.

Metaanalyse av 18 RCT-er med 134 144 deltakere (primær- og sekundærforebygging av hjerte- og karsykdom). Oppfølgingstid 4,5 måneder til 7,4 år. Sammenligner EPA alene (eikosapentaensyre, n = 14 640) mot EPA + DHA (dokosaheksaensyre, n = 52 498) mot kontroll/placebo (n = 67 006). Dose er ikke standardisert – varierer mellom forsøkene. Utfall: koronar revaskularisering (utblokking/bypass), hjerteinfarkt (MI), slag, hjertesvikt, ustabil angina og kardiovaskulær død.

Høy heterogenitet i revaskulariseringsanalysen (I² = 68 %) – noen enkeltforsøk (særlig REDUCE-IT med EPA i høydose og mineraloljekontroll) er omdiskuterte og kan blåse opp effekten. Dose varierer mellom studiene, og effekten i primærforebygging er ikke isolert fra sekundærforebygging.

Systematisk oversikt og metaanalyse (tre-nivås tilfeldig-effekt-modell) av 23 RCT-er (k = 69 effektstørrelser, N = 308 deltakere). Undersøkte akutt effekt av én enkeltdose taurin (vanligvis 1–6 g) på treningsprestasjon. Inkluderte aerob utholdenhet, styrke/kraft, anaerob kapasitet og koordinasjon. Tidspunkt for inntak, form (kapsel vs. drikke) og dose varierte mellom studiene.

Ekstremt lite utvalg (N = 308 på 23 studier). Høy heterogenitet (I² = 61 %). GRADE-vurdering lav til svært lav. Flere subgruppeeffekter forsvant etter eksklusjon av innflytelsesrike enkeltsstudier.

Systematisk oversikt og dose-respons-metaanalyse av 31 RCT-er med 2 299 deltakere. Undersøkte effekten av resveratrolsupplementering på nyrefunksjon målt ved blodureanitrogenl (BUN), urinsyre, kreatinin, albumin, totalprotein, glomerulær filtrasjonshastighet (GFR) og urea. Dose over 500 mg/dag og varighet over 8 uker ble analysert i subgrupper.

I² = 84,6 % for primærutfallet er uakseptabelt høyt og undergraver poolede estimater. Ingen dose-respons-sammenheng funnet. Resveratrols biotilgjengelighet varierer kraftig mellom formuleringer og er ikke kontrollert på tvers av studiene.

«Meta-review» (oversikt over systematiske oversikter) og metaanalyse basert på 13 systematiske oversikter og metaanalyser av 63 unike RCT-er med 3 706 deltakere – alle med diabetes type 2 eller hyperglykemi. Vurderte effekt på fastende blodsukker (FBG), glykosylert hemoglobin (HbA1c), lipidprofil og andre metabolske markører. Kvalitet vurdert med AMSTAR-2.

Populasjonen er utelukkende diabetikere – direkte overføring til friske er ikke mulig. Heterogenitet beskrives som høy. Meta-review-design (oversikt over oversikter) arver alle svakheter fra primærstudiene. Industrifinansiering av enkeltforsøk er ikke vurdert samlet.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 20 RCT-er med 1 638 voksne deltakere (alder, helsetilstand og dose ikke enhetlig oppgitt i sammendraget). Undersøkte effekten av myseproteinsupplementering på lipidprofil: triglyserider (TG), HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og totalkolesterol (TC). Analyserte som vektet gjennomsnittsdifferanse (WMD) med tilfeldig-effekt-modell.

Dose og deltakerpopulasjon er heterogene og ikke tilstrekkelig beskrevet. Utfallene er surrogatmål. Ingen langtidsstudier på harde kardiovaskulære endepunkter.

Metaanalyse av 20 RCT-er med 1 615 voksne med ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD, også kalt metabolsk-assosiert steatotisk leversykdom, MASLD). Undersøkte effekten av omega-3 flerumettet fettsyre (ω-3 PUFA) på leverenzymer (AST, ALT, GGT), leverfett målt ved ultralyd og MR, leverstivhet og histologi. Risiko for bias: 25 % lav, 20 % høy, 55 % med bekymringer.

Populasjonen er utelukkende NAFLD-pasienter. Ultralydbasert steatosevurdering er subjektiv og mindre presis enn MR. Publikasjonsskjevhet er påvist. Flertallet av studiene (55 %) hadde metodologiske bekymringer ved bias-vurdering.

Narrativ gjennomgang og oppsummering av eksisterende metaanalyser — ikke en primærstudie. Forfatterne sammenstilte funn fra metaanalyser av 8 RCT-er (83 112 deltakere) og 17 prospektive kohortstudier (54 799 deltakere) om omega-3 (EPA + DHA) og risiko for atrieflimmer (AF — uregelmessig hjerterytme). Dosene i RCT-ene spenner fra ~1 000 mg/d til 4 000 mg/d. Kohortstudiene målte kostholdsinntak eller blodnivåer av EPA + DHA.

Dette er en gjennomgang av andres metaanalyser, ikke en ny analyse av rådata. RCT-ene domineres av høydosestudier (inkludert REDUCE-IT med 4 g/d etyl-EPA), som ikke er representative for vanlig bruk. Mekanismen via vagustonus er hypotetisk og ikke bevist hos mennesker.

Systematisk oversikt og dose-respons-metaanalyse av observasjonsstudier (10 tverrsnittstudier og 3 kohortstudier, til sammen 63 214 deltakere, derav 50 275 i metaanalysen). Eksponeringen er kostholdsinntak av magnesium — ikke tilskudd. Utfallet er selvrapportert eller klinisk diagnostisert depresjon.

Ingen av de inkluderte studiene er RCT-er; årsaksretning kan ikke fastslås. Tverrsnittstudier dominerer (10 av 13), som gjør omvendt kausalitet sannsynlig — deprimerte mennesker kan endre kosthold. Heterogenitet er ikke rapportert eksplisitt i sammendraget, men er en kjent utfordring i slike analyser.

Systematisk oversikt og tre-nivå metaanalyse (REML) av 13 randomiserte, placebokontrollerte crossover-studier med 192 konkurransesvømmere (144 menn, 48 kvinner). Intervensjonen er akutt koffeintilskudd — dose og form varierer mellom studiene; subgruppeanalyse skiller mellom <6 mg/kg og ≥6 mg/kg. Utfallene er tid eller distanse i svømmeprestasjon (harde prestasjonsutfall) og post-test blodlaktat (surrogatmarkør for arbeidsintensitet).

Kun 13 studier med til sammen 192 deltakere — lite utvalg gir bred konfidensintervall. Heterogeniteten er høy (I²-total 64,7 % for prestasjon, 76,5 % for laktat), noe som begrenser presisjonen i punktestimatene. Subgruppefunn (dose, distance, stil) er hypotesegenererende, ikke bekreftende.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 6 observasjonsstudier (108 615 deltakere) om sammenhengen mellom kostholdsinntak av nitrat, nitritt og nitrosaminer og risiko for diabetes. Ingen av de inkluderte studiene er RCT-er. Eksponeringen er kostholdsinntak av disse forbindelsene fra mat (bearbeidet kjøtt, grønnsaker), ikke tilskudd.

Kun 6 observasjonsstudier med høy heterogenitet (I² = 74 %); årsaksretning uklar. Nitritt-eksponering er en markør for inntak av bearbeidet kjøtt, som har mange andre potensielle skadevirkninger — konfundering er sannsynlig og vanskelig å korrigere fullt ut.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 23 RCT-er med til sammen 1 345 deltakere med type 2-diabetes (T2D). Intervensjonen er magnesiumtilskudd (form og dose varierer mellom studiene). Utfall inkluderer fastende blodsukker, glykert hemoglobin (HbA1c — surrogatmarkør for langtidskontroll av blodsukker), serum-magnesiumnivå, diastolisk blodtrykk og lipidprofil.

Alle deltakere har T2D; funnet overføres ikke til friske. Dose og form er ikke standardisert på tvers av studiene. HbA1c-effekten, som er det utfallet som faktisk predikerer diabeteskomplikasjoner, er klinisk ubetydelig og ikke signifikant på konvensjonelt nivå.

Systematisk oversikt og metaanalyse (PRISMA/PROSPERO) av 10 randomiserte kontrollerte forsøk (RCT-er) med til sammen 596 eldre voksne. Alle studier sammenlignet styrketrening pluss HMB (β-hydroksy-β-metylbutyrat) mot styrketrening alene. Dose og form varierer mellom primærstudiene, men HMB-monohydrat og kalsium-HMB i størrelsesorden 3 g/dag er typisk for feltet. Studielengde og deltakernes baseline-kondisjon er ikke oppgitt i sammendraget.

Halvparten av primærstudiene har høy risiko for bias, og det er ingen dose-respons-analyse. SMD-verdien på 0,24 for håndgrep er i nedre grense av det som regnes klinisk meningsfullt, og p-verdien 0,05 er grensesignifikant.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 23 RCT-er med til sammen 1 005 deltakere med overvekt eller fedme. Studiene ble funnet i Scopus, Web of Science og PubMed frem til september 2025. Dose, form og studielengde varierer mellom primærstudiene; sammendraget gir ikke en enhetlig dose, men subgruppeanalyser antyder at lavere doser kan gi andre utfall enn høye.

Studiene er heterogene i dose og varighet; subgruppeanalysen antyder doseavhengige effekter, men dette fremgår ikke med fullstendige tall i sammendraget. Resveratrols kjente biotilgjengelighetsproblem gjør det uklart om ulike formuleringer er sammenliknbare.

Systematisk oversikt og metaanalyse av fem observasjonsstudier (kohort- og kasus-kontrolldesign) med til sammen 9 318 pasienter. Tre studier så på utvikling av AMD (aldersrelatert makuladegenerasjon), to på progresjon. Eksponering var koffeininntak fra kaffe, te eller andre drikker; ingen intervensjonsstudier er inkludert – dette er utelukkende observasjonell epidemiologi.

Kun observasjonsstudier – kausalitet kan ikke fastslås. Fem studier er et svært tynt grunnlag, og konfundering fra kosthold og livsstil er ikke eliminert. Ingen RCT-er finnes på dette spørsmålet.

Dobbeltblindet, placebokontrollert 2×2 faktoriell RCT med 128 friske voksne ≥ 65 år (gjennomsnitt 74 år; 47,7 % kvinner). Deltakerne ble randomisert til myseprotein (WP) 1,5 g/kg/dag, kaliumbikarbonat (KHCO₃) 81 mmol/dag, kombinasjonen, eller dobbelt placebo i 24 uker. Primærutfall var beinstyrke (dobbel beinpress, målt i watt). Sekundærutfall: fysisk funksjon, mager masse (DXA og D₃-kreatinfortynning) og IGF-1 (insulinlignende vekstfaktor 1). Deltakernes baseline proteininntak var 0,85 g/kg/dag – i nedre del av anbefalt daglig inntak.

Studien inkluderte ikke styrketrening som komponent – effekten av protein i kombinasjon med trening er et separat spørsmål. IGF-1-økningen er biokjemisk reell, men dens kliniske betydning ukjent. Studien er finansiert av offentlige midler (NCT04048616), noe som reduserer industribias-risikoen.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 14 randomiserte kontrollerte forsøk (RCT-er) med til sammen 763 kvinner på tvers av reproduktive faser (premenopausale, perimenopausale og postmenopausale). Studiene ble søkt frem i åtte databaser frem til juli 2025. Intervensjonene var kosttilskudd kombinert med strukturert treningsprogram, sammenlignet mot trening alene eller placebo pluss trening. Tilskuddene dekket hele proteiner (5 studier), aminosyrer og derivater (6 studier) og kreatin monohydrat (3 studier); dose og form varierer mellom primærstudiene og er ikke oppgitt enhetlig i sammendraget. Primærutfall var mål på muskelmasse.

Metaanalysen blander tre ulike tilskuddstyper i én analyse, noe som skjuler eventuelle spesifikke effekter av kreatin isolert sett. Kun 14 primærstudier med til sammen 763 deltakere; intervensjonsvarigheten var gjennomgående kort, og forfatterne etterspør selv studier på ≥12 måneder.

Oversikt over systematiske oversikter («overview of systematic reviews») som fulgte PRISMA-retningslinjene og et forhåndsregistrert PROSPERO-protokoll. Ni systematiske oversikter som til sammen dekket 14 RCT-er og 26 881 deltakere (≥40 år) ble inkludert. Populasjonen bestod av voksne uten demens eller med mild kognitiv svikt (MCI). Utfallet var kognitive testskårer målt med MMSE (Mini-Mental State Examination), et spørreskjema-basert kognitivt screeningsverktøy — et surrogat, ikke et hardt utfall. Dose og EPA/DHA-sammensetning er ikke spesifisert enhetlig.

Oversikten inkluderer kun studier som brukte MMSE som utfallsmål — et grovt verktøy lite sensitivt for tidlige forandringer hos kognitivt friske. Primærstudiene er heterogene i dose, varighet og populasjon, og metoden (oversikt over oversikter) arver skjevhetene fra de underliggende materiale.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 48 randomiserte, placebokontrollerte forsøk med til sammen 689 friske voksne (18–59 år). Inklusjonskravet var akutt oral inntak av vannfri koffein (anhydrous caffeine) før aerob tidstest der utfallet var tid til målgang. Studiene ble delt i lavdose (≤3 mg/kg), moderat dose (4–6 mg/kg) og høy dose (>6 mg/kg). Ingen studier med høy dose oppfylte inklusjonskriteriene. Effekter ble beregnet som standardisert gjennomsnittsdifferanse (SMD) under tilfeldige effekter-modeller.

Metaanalysen dekker kun akutt inntak rett før én testøkt — den sier ingenting om kronisk bruk, toleranseutvikling eller søvneffekter ved sen dosering. Alle studier brukte rent vannfritt koffein, ikke kaffe, som har noe annen farmakokinetikk.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 10 RCT-er med til sammen 633 voksne med ischemisk hjertesykdom (IHD). Søket dekket perioden 1988–2024 i PubMed, Cochrane, Web of Science og Scopus. Intervensjonen var omega-3 (EPA + DHA) i doser på 1–4 g/dag versus placebo, lagt oppå eksisterende behandling (inkludert statiner). Primærutfall var lipidprofil — et surrogat for kardiovaskulær risiko, ikke harde utfall som hjerteinfarkt eller død. Effektstørrelser ble beregnet som gjennomsnittsdifferanse (MD) under tilfeldige effekter-modell.

Kun 633 deltakere fordelt på 10 studier; GRADE-vurderingen gir moderat evidenskvalitet. Effekten på harde kardiovaskulære utfall (infarkt, død) er ikke undersøkt i dette materialet, og de inkluderte studiene strekker seg over 36 år med svært varierende behandlingsbakgrunn.

Systematisk oversikt og nettverksmetaanalyse av 48 studier med 612 deltakere, søkt i PubMed, Embase, Web of Science, Scopus og SPORTDiscus frem til juli 2025. Nettverksdesignet gjør det mulig å rangere administrasjonsformer (kapsel/tablett, tygge-gummi, munnspyling) og dosekategorier (lav: ≤3 mg/kg; moderat: 4–6 mg/kg) mot hverandre og mot placebo, selv uten direkte head-to-head-sammenligninger. Utfallet var tid til målgang og gjennomsnittlig watt-output i tidstest — harde prestasjonsmål.

Nettverksmetaanalyser er avhengige av at sammenlignbarhetene holder på tvers av studier — deltakerne, protokollene og testene varierer nok til at rangeringen er tentativ. Studien dekker ikke kronisk bruk, toleranse, søvnpåvirkning eller effekt hos koffeintilvendte individer, som sannsynligvis ser en mindre gevinst.

Nettverks-metaanalyse (en type metaanalyse som sammenligner flere intervensjoner mot hverandre samtidig) av 38 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 2 610 deltakere, alle ≥50 år og friske eldre voksne. Analyserte tre armer mot hverandre: proteintilskudd alene, styrketrening alene og kombinasjonen av begge. Varigheten varierte mellom primærstudiene. Dose og form av protein var ikke standardisert på tvers av studiene.

Konfidensintervallene er svært brede — spesielt for muskelmasse (SMD 0,11–2,67), noe som gjenspeiler stor heterogenitet mellom studiene. Protein­dose og -type varierte ukontrollert, og alle utfall er surrogatmål, ikke harde kliniske endepunkter som fallulykker eller sykehusinnleggelse.

Randomisert, placebokontrollert klinisk forsøk (2012–2018) med 2 434 deltakere, gjennomsnittlig alder 68,2 år (42,5 % kvinner). Tre armer: placebo (n=803), 1 600 IE/dag vitamin D₃ (n=814) og 3 200 IE/dag vitamin D₃ (n=817). Primært endepunkt var ny diagnose av alvorlig depressiv lidelse (MDD — major depressive disorder) stilt av lege i løpet av 5 år. Gjennomsnittlig oppfølging var 4,2 år under intervensjon og 7,8 år inkludert forlenget oppfølging.

Hendelsestallene er svært lave (8–29 tilfeller per arm), noe som gir svak statistisk kraft. Studien kan ikke si noe om effekt hos personer med reelt D-vitaminmangel (under 50 nmol/L), som er den gruppen der effekt er mest plausibel.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 8 randomiserte kontrollerte studier med 482 pasienter diagnostisert med ulcerøs kolitt (UC). Kurkumin ble brukt som tilleggsbehandling til standardmedikasjon, sammenlignet med placebo pluss standardbehandling. Administrasjonsmåte og dose varierte mellom studiene.

I²=80 % betyr at studiene måler svært forskjellige ting under samme etikett — dose, formulering og alvorlighetsgrad varierer kraftig. Bare 8 studier med 482 pasienter totalt. Effekten på endoskopisk remisjon — det mest objektive målet — er ikke statistisk signifikant.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 7 randomiserte kontrollerte studier (kortisol) og 6 studier (opplevd stress, PSS — Perceived Stress Scale) med til sammen 488 deltakere. Inkluderte studier med oral dose ≥250 mg/dag og varighet ≥2 uker. Søkedatabaser: PubMed, CINAHL, Google Scholar og Scopus, perioden 2012–2024.

488 deltakere fordelt på opp til 7 studier er lite. Kortisol er et surrogatmål — ingen av studiene målte harde utfall som arbeidsevne, sykmelding eller langtidshelse. Mange primærstudier er industri­finansierte og kortvarige.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 8 randomiserte kontrollerte studier med 377 deltakere med prediabetes eller type 2-diabetes (T2DM). Intervensjonen var karnosin eller beta-alanin (β-alanin) mot placebo. Søk i PubMed, Cochrane Library, Web of Science og Embase frem til oktober 2024. Dose og varighet varierte mellom studiene.

Bare 377 deltakere totalt. Alle utfall er surrogatmål. Dose og varighet er ikke standardisert. Karnosin og beta-alanin er ikke identiske stoffer — å slå dem sammen i én analyse introduserer metodisk støy.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 7 randomiserte kontrollerte studier med 389 pasienter som tok statiner og hadde statin-assosierte muskelsymptomer (SAMS). Studiene hadde 35–76 deltakere hver, varighet 30–90 dager, og CoQ10-doser fra 100 til 600 mg/dag. Primært utfall var smerteintensitet (surrogat, typisk målt med VAS — visuell analog skala). Søk i Medline og Cochrane Library, august 2024.

Syv studier med 35–76 pasienter hver er svært lite. Smerteintensitet er et subjektivt surrogat, ikke et hardt utfall. Dose varierte trefold (100–600 mg), og ingen dose-respons­analyse er rapportert. Resultatene er blandede: 3 av 7 studier fant ingen effekt.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 10 randomiserte kontrollerte studier med 11 intervensjonsarmer og 349 deltakere. Intervensjonen var NMN (nikotinamidmononukleotid) i varierende doser mot placebo. Utfall var hvilende systolisk blodtrykk (SBP) og diastolisk blodtrykk (DBP) — surrogatmål for kardiovaskulær risiko. Søk i PubMed/MEDLINE, Scopus, Web of Science og EBSCO frem til desember 2025.

349 deltakere totalt er svært lite for en metaanalyse av kardiovaskulære surrogatmål. Undergruppe­analysen for ≥60 år er basert på enda færre deltakere og bør ikke overtolkes. Ingen av studiene målte harde endepunkter. Dosevariasjonen mellom studiene er ikke rapportert i detalj i sammendraget.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 9 randomiserte, placebokontrollerte studier med til sammen 114 379 voksne deltakere. Søk i PubMed, Cochrane Library og ClinicalTrials.gov. Utfallene var harde kardiovaskulære endepunkter: alle kardiovaskulære hendelser, kardiovaskulær dødelighet, hjerteinfarkt (hendelse og dødelighet). Registrert i PROSPERO (CRD42020165293).

Metaanalysen slår sammen studier med ulike doser, varighet og baseline-nivåer av 25(OH)D — effekter i spesifikke undergrupper (f.eks. alvorlig mangel) kan ikke utelukkes. Ni studier er et moderat antall, men det store totale deltakerantallet veier tungt.