Alle tilskuddsstudier

Systematisk oversikt og metaanalyse etter PRISMA 2020-retningslinjer. Seks randomiserte kontrollerte forsøk (RCT-er) med til sammen 42 738 deltakere – voksne med etablert aterosklerotisk hjerte- og karsykdom (KVS) eller annen høy risiko. Inklusjonsgrensen var ≥ 1,8 g EPA per dag med ≥ 50 % EPA-andel. Sammenstilling med tilfeldige effekter (random-effects); sensitivitetsanalyser ekskluderte den eneste studien med blandet EPA/DHA-preparat (STRENGTH).

Heterogeniteten er høy for noen utfall (I² opp mot 60 %), og én av de seks inkluderte studiene (JELIS) er åpen-etikett, noe som øker risikoen for skjevhet. Konklusjonen om formuleringens betydning hviler i stor grad på at én studie (STRENGTH) fjernes – det er sensitivitetsanalyse, ikke et selvstendig funn.

Metaanalyse av 12 RCT-er med til sammen 99 830 deltakere (gjennomsnittsalder 59–74 år, oppfølging 1–6,2 år). Kun studier med reseptpliktige omega-3-preparater og ≥ 1 års varighet ble inkludert. Sammenlignet med placebo og statiner. Evidenskvalitet vurdert etter GRADE-systemet; tilfeldige effekter brukt gjennom hele analysen.

Høy heterogenitet (I² opp til 63 %) svekker tolkningen av poolede tall. VITAL-studien – den største RCT-en på friske – er ikke separat kommentert, og metaanalysen blander høyrisikopasienter med primærpreventive populasjoner. Absolutte risikoreduksjoner mangler, noe som gjør det vanskelig å vurdere klinisk relevans.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 14 studier med 139 879 deltakere – personer med diabetes type 1 eller type 2. Inkluderte både observasjonsstudier og RCT-er; risiko for skjevhet vurdert med Newcastle-Ottawa-skalaen og Cochrane ROB 2.0. Eksponering var omega-3-inntak ≥ 500 mg/dag; utfall var diabetisk retinopati (DR) – skade på netthinnas blodårer som følge av diabetes.

Sammendraget skiller ikke tydelig mellom RCT-er og observasjonsstudier i de poolede tallene – hvis majoriteten er observasjonelle, er konfunderingsbias (forvekslingsfaktorer) den dominerende feilkilden. Konfidensintervallet (0,31–0,88) er bredt, noe som tyder på stor usikkerhet og mulig heterogenitet på tvers av de 14 studiene.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 7 randomiserte, placebokontrollerte forsøk med 608 postmenopausale kvinner (gjennomsnittsalder ≈ 62 år; varighet 12–104 uker, median 38 uker). Intervensjonen var kreatin monohydrat med eller uten styrketrening (ST). Primærutfall: DXA-målt (dual-energy X-ray absorptiometry) mager kroppsmasse (lean mass), 1RM (ett repetisjonsmaksimum) beinpress og benmineral­tetthet. Heterogenitet vurdert med τ² og I²; GRADE-vurdering gjennomført.

Kun 7 RCT-er med 608 deltakere, og risiko for skjevhet var «noen bekymringer» i de fleste studiene; kun én studie hadde lav risiko. Prediksjonsintervallet for mager masse (-0,10 til +0,84 kg) overlapper null, noe som betyr at effekten i en ny studie kan være fraværende.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 64 RCT-er med til sammen 3 422 deltakere – personer med metabolske forstyrrelser (dyslipidemi, nedsatt glukosemetabolisme, type 2-diabetes og lignende). Koenzym Q10 (CoQ10) ble sammenlignet mot placebo. Poolede vektede gjennomsnittsdifferanser (WMD) med tilfeldige effekter. Primærutfall var biomarkører: blodfett, HbA1c (langtidsblodsukker), fastende glukose og inflammasjonsmarkører.

Kun 3 422 deltakere fordelt på 64 studier gir gjennomsnittlig 53 personer per studie – svært smale forsøk med høy risiko for publiseringsskjevhet. Alle utfall er surrogatmarkører. Sammendraget oppgir ikke I²-verdier eksplisitt for alle utfall, noe som gjør det vanskelig å vurdere heterogenitet. Finansieringsforhold er ikke rapportert i sammendraget.

Sekundæranalyse av DO-HEALTH – en 3-årig, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie med 2×2×2 faktorielt design blant 2 157 hjemmeboende, friske voksne ≥ 70 år fra seks europeiske land (2012–2018). Intervensjoner: 2000 IE/dag vitamin D₃, 1 g/dag marine omega-3, og/eller enkelt hjemmetreningsprogram, alene eller kombinert. Primærutfall her: DXA-målt appendikulær mager masseindeks (ALMI – muskelmasse i armer og bein per høyde²) og insidens av sarkopeni (muskelsvinn).

Dosen omega-3 (1 g/dag) er lavere enn hva noen effektstudier bruker, og D-vitamindosen (2000 IE) er moderat – høyere doser er ikke testet her. Deltakerne hadde høy fysisk aktivitet og normal funksjon ved start, noe som reduserer sannsynligheten for å finne effekt (lite rom for forbedring).

VITAL-T2D er en tilleggsanalyse av VITAL – en randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert 2×2-studie av 2000 IE/dag vitamin D₃ (kolekalsiferol) og 1 g/dag omega-3 blant 22 220 voksne amerikanere uten diabetes ved studiestart (gjennomsnittsalder 67,2 år; 51 % kvinner; 17 % svarte; gjennomsnittlig BMI 27,5). Median oppfølging 5,3 år. Primærutfall: insidens av type 2-diabetes (T2D) – et hardt klinisk utfall. Inkluderte også en metaanalyse av 4 studier totalt (n = 5 205; 936 T2D-tilfeller).

VITAL-T2D er en sekundæranalyse av en studie primært designet for kreft og hjertesykdom – ikke optimalt innrettet for T2D-deteksjon. Metaanalysen inkluderer kun fire studier, og inkludering av studier rettet mot prediabetikere kan kunstig styrke estimatet.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 15 RCT-er (16 behandlingsarmer, n = 855 deltakere) som undersøkte effekten av kurkumin eller gurkemeie på blodtrykk hos voksne med prediabetes eller type 2-diabetes. Inkluderte studier brukte ulike formuleringer — nano-kurkumin, gurkemeie, og kurkumin kombinert med piperin — i doser over og under 1 g/dag. Kontrollgruppen var placebo. Søk ble gjennomført til august 2025.

Kun 855 deltakere fordelt på 15 studier gir svært lite statistisk kraft per studie. Egger-testen i studie 4 antyder publiseringsskjevhet i lignende litteratur. Ingen av studiene er gjennomført på friske normotensive voksne.

RCT fra den finske D-vitaminstudien (Finnish Vitamin D Trial, FIND) med 2 492 i utgangspunktet friske deltakere (gjennomsnittsalder 68,2 år, 42,8 % kvinner), uten demens ved baseline. Deltakerne ble randomisert til placebo, 1 600 IE/dag eller 3 200 IE/dag vitamin D3 i opptil fem år (gjennomsnittlig oppfølging 4,2 år). Demensdiagnoser ble hentet fra nasjonale helseregistre — et hardt utfall.

For få hendelser (45 totalt) til å utelukke en moderat effekt — studien er underdrevet for dette utfallet. Deltakerne hadde allerede tilstrekkelige D-vitaminnivåer, så funnet gjelder ikke nødvendigvis personer med mangel.

Systematisk oversikt og metaanalyse av RCT-er som sammenlignet nikotinamidmononukleotid (NMN) eller nikotinamidribosid (NR) mot placebo. Fokus var på sarkopeni-relaterte utfall: skjelettmuskelindeks (SMI), gripestyrke (HGS), gangfart, 5 ganger reise-sette-test (5CST), samt narrativ syntese av SPPB, TUG og lårmuskelmasse. Deltakernes gjennomsnittsalder var 60,9–83 år.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 30 RCT-er (randomiserte kontrollerte forsøk) med 2 105 deltakere over 60 år. Analyserte effekt av myseproteintilskudd (whey protein supplement, WPS) sammenlignet med placebo, med og uten kombinert motstandstrening (styrketrening). Dose og form er ikke enhetlig oppgitt på tvers av inkluderte studier – det er en svakhet. Utfall inkluderte gripestyrke, benpress, gangfart, 6-minutters gangtest, timed-up-and-go (TUG), mager kroppsmasse (LBM), fettmasse og appendikulær skjelettmuskelmasse (ASM).

Høy heterogenitet i sentrale analyser (gripestyrke I² = 69 %) svekker poolede estimater. Dosering og form er ikke standardisert på tvers av studier, og alle effektmål er funksjonssurrogater – ikke kliniske endepunkter.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 9 RCT-er med totalt 412 deltakere (middelaldrende og eldre). Undersøkte effekten av nikotinamidmononukleotid (NMN) – en forløper til koenzymet NAD+ – på muskelfunksjon og leverfunksjon. Dose og varighet varierer mellom studiene og er ikke enhetlig rapportert i sammendraget.

Svært lite materiale (412 deltakere totalt). Heterogenitet i dose og varighet er ikke kontrollert. Alle utfall er biomarkører og funksjonssurrogater – ingen harde endepunkter. Finansieringskilder er ikke oppgitt i sammendraget.

Metaanalyse av 18 RCT-er med 134 144 deltakere (primær- og sekundærforebygging av hjerte- og karsykdom). Oppfølgingstid 4,5 måneder til 7,4 år. Sammenligner EPA alene (eikosapentaensyre, n = 14 640) mot EPA + DHA (dokosaheksaensyre, n = 52 498) mot kontroll/placebo (n = 67 006). Dose er ikke standardisert – varierer mellom forsøkene. Utfall: koronar revaskularisering (utblokking/bypass), hjerteinfarkt (MI), slag, hjertesvikt, ustabil angina og kardiovaskulær død.

Høy heterogenitet i revaskulariseringsanalysen (I² = 68 %) – noen enkeltforsøk (særlig REDUCE-IT med EPA i høydose og mineraloljekontroll) er omdiskuterte og kan blåse opp effekten. Dose varierer mellom studiene, og effekten i primærforebygging er ikke isolert fra sekundærforebygging.

Systematisk oversikt og metaanalyse (tre-nivås tilfeldig-effekt-modell) av 23 RCT-er (k = 69 effektstørrelser, N = 308 deltakere). Undersøkte akutt effekt av én enkeltdose taurin (vanligvis 1–6 g) på treningsprestasjon. Inkluderte aerob utholdenhet, styrke/kraft, anaerob kapasitet og koordinasjon. Tidspunkt for inntak, form (kapsel vs. drikke) og dose varierte mellom studiene.

Ekstremt lite utvalg (N = 308 på 23 studier). Høy heterogenitet (I² = 61 %). GRADE-vurdering lav til svært lav. Flere subgruppeeffekter forsvant etter eksklusjon av innflytelsesrike enkeltsstudier.

Systematisk oversikt og dose-respons-metaanalyse av 31 RCT-er med 2 299 deltakere. Undersøkte effekten av resveratrolsupplementering på nyrefunksjon målt ved blodureanitrogenl (BUN), urinsyre, kreatinin, albumin, totalprotein, glomerulær filtrasjonshastighet (GFR) og urea. Dose over 500 mg/dag og varighet over 8 uker ble analysert i subgrupper.

I² = 84,6 % for primærutfallet er uakseptabelt høyt og undergraver poolede estimater. Ingen dose-respons-sammenheng funnet. Resveratrols biotilgjengelighet varierer kraftig mellom formuleringer og er ikke kontrollert på tvers av studiene.

«Meta-review» (oversikt over systematiske oversikter) og metaanalyse basert på 13 systematiske oversikter og metaanalyser av 63 unike RCT-er med 3 706 deltakere – alle med diabetes type 2 eller hyperglykemi. Vurderte effekt på fastende blodsukker (FBG), glykosylert hemoglobin (HbA1c), lipidprofil og andre metabolske markører. Kvalitet vurdert med AMSTAR-2.

Populasjonen er utelukkende diabetikere – direkte overføring til friske er ikke mulig. Heterogenitet beskrives som høy. Meta-review-design (oversikt over oversikter) arver alle svakheter fra primærstudiene. Industrifinansiering av enkeltforsøk er ikke vurdert samlet.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 20 RCT-er med 1 638 voksne deltakere (alder, helsetilstand og dose ikke enhetlig oppgitt i sammendraget). Undersøkte effekten av myseproteinsupplementering på lipidprofil: triglyserider (TG), HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og totalkolesterol (TC). Analyserte som vektet gjennomsnittsdifferanse (WMD) med tilfeldig-effekt-modell.

Dose og deltakerpopulasjon er heterogene og ikke tilstrekkelig beskrevet. Utfallene er surrogatmål. Ingen langtidsstudier på harde kardiovaskulære endepunkter.

Metaanalyse av 20 RCT-er med 1 615 voksne med ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD, også kalt metabolsk-assosiert steatotisk leversykdom, MASLD). Undersøkte effekten av omega-3 flerumettet fettsyre (ω-3 PUFA) på leverenzymer (AST, ALT, GGT), leverfett målt ved ultralyd og MR, leverstivhet og histologi. Risiko for bias: 25 % lav, 20 % høy, 55 % med bekymringer.

Populasjonen er utelukkende NAFLD-pasienter. Ultralydbasert steatosevurdering er subjektiv og mindre presis enn MR. Publikasjonsskjevhet er påvist. Flertallet av studiene (55 %) hadde metodologiske bekymringer ved bias-vurdering.

Narrativ gjennomgang og oppsummering av eksisterende metaanalyser — ikke en primærstudie. Forfatterne sammenstilte funn fra metaanalyser av 8 RCT-er (83 112 deltakere) og 17 prospektive kohortstudier (54 799 deltakere) om omega-3 (EPA + DHA) og risiko for atrieflimmer (AF — uregelmessig hjerterytme). Dosene i RCT-ene spenner fra ~1 000 mg/d til 4 000 mg/d. Kohortstudiene målte kostholdsinntak eller blodnivåer av EPA + DHA.

Dette er en gjennomgang av andres metaanalyser, ikke en ny analyse av rådata. RCT-ene domineres av høydosestudier (inkludert REDUCE-IT med 4 g/d etyl-EPA), som ikke er representative for vanlig bruk. Mekanismen via vagustonus er hypotetisk og ikke bevist hos mennesker.

Systematisk oversikt og dose-respons-metaanalyse av observasjonsstudier (10 tverrsnittstudier og 3 kohortstudier, til sammen 63 214 deltakere, derav 50 275 i metaanalysen). Eksponeringen er kostholdsinntak av magnesium — ikke tilskudd. Utfallet er selvrapportert eller klinisk diagnostisert depresjon.

Ingen av de inkluderte studiene er RCT-er; årsaksretning kan ikke fastslås. Tverrsnittstudier dominerer (10 av 13), som gjør omvendt kausalitet sannsynlig — deprimerte mennesker kan endre kosthold. Heterogenitet er ikke rapportert eksplisitt i sammendraget, men er en kjent utfordring i slike analyser.

Systematisk oversikt og tre-nivå metaanalyse (REML) av 13 randomiserte, placebokontrollerte crossover-studier med 192 konkurransesvømmere (144 menn, 48 kvinner). Intervensjonen er akutt koffeintilskudd — dose og form varierer mellom studiene; subgruppeanalyse skiller mellom <6 mg/kg og ≥6 mg/kg. Utfallene er tid eller distanse i svømmeprestasjon (harde prestasjonsutfall) og post-test blodlaktat (surrogatmarkør for arbeidsintensitet).

Kun 13 studier med til sammen 192 deltakere — lite utvalg gir bred konfidensintervall. Heterogeniteten er høy (I²-total 64,7 % for prestasjon, 76,5 % for laktat), noe som begrenser presisjonen i punktestimatene. Subgruppefunn (dose, distance, stil) er hypotesegenererende, ikke bekreftende.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 6 observasjonsstudier (108 615 deltakere) om sammenhengen mellom kostholdsinntak av nitrat, nitritt og nitrosaminer og risiko for diabetes. Ingen av de inkluderte studiene er RCT-er. Eksponeringen er kostholdsinntak av disse forbindelsene fra mat (bearbeidet kjøtt, grønnsaker), ikke tilskudd.

Kun 6 observasjonsstudier med høy heterogenitet (I² = 74 %); årsaksretning uklar. Nitritt-eksponering er en markør for inntak av bearbeidet kjøtt, som har mange andre potensielle skadevirkninger — konfundering er sannsynlig og vanskelig å korrigere fullt ut.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 23 RCT-er med til sammen 1 345 deltakere med type 2-diabetes (T2D). Intervensjonen er magnesiumtilskudd (form og dose varierer mellom studiene). Utfall inkluderer fastende blodsukker, glykert hemoglobin (HbA1c — surrogatmarkør for langtidskontroll av blodsukker), serum-magnesiumnivå, diastolisk blodtrykk og lipidprofil.

Alle deltakere har T2D; funnet overføres ikke til friske. Dose og form er ikke standardisert på tvers av studiene. HbA1c-effekten, som er det utfallet som faktisk predikerer diabeteskomplikasjoner, er klinisk ubetydelig og ikke signifikant på konvensjonelt nivå.

Systematisk oversikt og metaanalyse (PRISMA/PROSPERO) av 10 randomiserte kontrollerte forsøk (RCT-er) med til sammen 596 eldre voksne. Alle studier sammenlignet styrketrening pluss HMB (β-hydroksy-β-metylbutyrat) mot styrketrening alene. Dose og form varierer mellom primærstudiene, men HMB-monohydrat og kalsium-HMB i størrelsesorden 3 g/dag er typisk for feltet. Studielengde og deltakernes baseline-kondisjon er ikke oppgitt i sammendraget.

Halvparten av primærstudiene har høy risiko for bias, og det er ingen dose-respons-analyse. SMD-verdien på 0,24 for håndgrep er i nedre grense av det som regnes klinisk meningsfullt, og p-verdien 0,05 er grensesignifikant.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 23 RCT-er med til sammen 1 005 deltakere med overvekt eller fedme. Studiene ble funnet i Scopus, Web of Science og PubMed frem til september 2025. Dose, form og studielengde varierer mellom primærstudiene; sammendraget gir ikke en enhetlig dose, men subgruppeanalyser antyder at lavere doser kan gi andre utfall enn høye.

Studiene er heterogene i dose og varighet; subgruppeanalysen antyder doseavhengige effekter, men dette fremgår ikke med fullstendige tall i sammendraget. Resveratrols kjente biotilgjengelighetsproblem gjør det uklart om ulike formuleringer er sammenliknbare.

Systematisk oversikt og metaanalyse av fem observasjonsstudier (kohort- og kasus-kontrolldesign) med til sammen 9 318 pasienter. Tre studier så på utvikling av AMD (aldersrelatert makuladegenerasjon), to på progresjon. Eksponering var koffeininntak fra kaffe, te eller andre drikker; ingen intervensjonsstudier er inkludert – dette er utelukkende observasjonell epidemiologi.

Kun observasjonsstudier – kausalitet kan ikke fastslås. Fem studier er et svært tynt grunnlag, og konfundering fra kosthold og livsstil er ikke eliminert. Ingen RCT-er finnes på dette spørsmålet.

Dobbeltblindet, placebokontrollert 2×2 faktoriell RCT med 128 friske voksne ≥ 65 år (gjennomsnitt 74 år; 47,7 % kvinner). Deltakerne ble randomisert til myseprotein (WP) 1,5 g/kg/dag, kaliumbikarbonat (KHCO₃) 81 mmol/dag, kombinasjonen, eller dobbelt placebo i 24 uker. Primærutfall var beinstyrke (dobbel beinpress, målt i watt). Sekundærutfall: fysisk funksjon, mager masse (DXA og D₃-kreatinfortynning) og IGF-1 (insulinlignende vekstfaktor 1). Deltakernes baseline proteininntak var 0,85 g/kg/dag – i nedre del av anbefalt daglig inntak.

Studien inkluderte ikke styrketrening som komponent – effekten av protein i kombinasjon med trening er et separat spørsmål. IGF-1-økningen er biokjemisk reell, men dens kliniske betydning ukjent. Studien er finansiert av offentlige midler (NCT04048616), noe som reduserer industribias-risikoen.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 14 randomiserte kontrollerte forsøk (RCT-er) med til sammen 763 kvinner på tvers av reproduktive faser (premenopausale, perimenopausale og postmenopausale). Studiene ble søkt frem i åtte databaser frem til juli 2025. Intervensjonene var kosttilskudd kombinert med strukturert treningsprogram, sammenlignet mot trening alene eller placebo pluss trening. Tilskuddene dekket hele proteiner (5 studier), aminosyrer og derivater (6 studier) og kreatin monohydrat (3 studier); dose og form varierer mellom primærstudiene og er ikke oppgitt enhetlig i sammendraget. Primærutfall var mål på muskelmasse.

Metaanalysen blander tre ulike tilskuddstyper i én analyse, noe som skjuler eventuelle spesifikke effekter av kreatin isolert sett. Kun 14 primærstudier med til sammen 763 deltakere; intervensjonsvarigheten var gjennomgående kort, og forfatterne etterspør selv studier på ≥12 måneder.

Oversikt over systematiske oversikter («overview of systematic reviews») som fulgte PRISMA-retningslinjene og et forhåndsregistrert PROSPERO-protokoll. Ni systematiske oversikter som til sammen dekket 14 RCT-er og 26 881 deltakere (≥40 år) ble inkludert. Populasjonen bestod av voksne uten demens eller med mild kognitiv svikt (MCI). Utfallet var kognitive testskårer målt med MMSE (Mini-Mental State Examination), et spørreskjema-basert kognitivt screeningsverktøy — et surrogat, ikke et hardt utfall. Dose og EPA/DHA-sammensetning er ikke spesifisert enhetlig.

Oversikten inkluderer kun studier som brukte MMSE som utfallsmål — et grovt verktøy lite sensitivt for tidlige forandringer hos kognitivt friske. Primærstudiene er heterogene i dose, varighet og populasjon, og metoden (oversikt over oversikter) arver skjevhetene fra de underliggende materiale.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 48 randomiserte, placebokontrollerte forsøk med til sammen 689 friske voksne (18–59 år). Inklusjonskravet var akutt oral inntak av vannfri koffein (anhydrous caffeine) før aerob tidstest der utfallet var tid til målgang. Studiene ble delt i lavdose (≤3 mg/kg), moderat dose (4–6 mg/kg) og høy dose (>6 mg/kg). Ingen studier med høy dose oppfylte inklusjonskriteriene. Effekter ble beregnet som standardisert gjennomsnittsdifferanse (SMD) under tilfeldige effekter-modeller.

Metaanalysen dekker kun akutt inntak rett før én testøkt — den sier ingenting om kronisk bruk, toleranseutvikling eller søvneffekter ved sen dosering. Alle studier brukte rent vannfritt koffein, ikke kaffe, som har noe annen farmakokinetikk.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 10 RCT-er med til sammen 633 voksne med ischemisk hjertesykdom (IHD). Søket dekket perioden 1988–2024 i PubMed, Cochrane, Web of Science og Scopus. Intervensjonen var omega-3 (EPA + DHA) i doser på 1–4 g/dag versus placebo, lagt oppå eksisterende behandling (inkludert statiner). Primærutfall var lipidprofil — et surrogat for kardiovaskulær risiko, ikke harde utfall som hjerteinfarkt eller død. Effektstørrelser ble beregnet som gjennomsnittsdifferanse (MD) under tilfeldige effekter-modell.

Kun 633 deltakere fordelt på 10 studier; GRADE-vurderingen gir moderat evidenskvalitet. Effekten på harde kardiovaskulære utfall (infarkt, død) er ikke undersøkt i dette materialet, og de inkluderte studiene strekker seg over 36 år med svært varierende behandlingsbakgrunn.

Systematisk oversikt og nettverksmetaanalyse av 48 studier med 612 deltakere, søkt i PubMed, Embase, Web of Science, Scopus og SPORTDiscus frem til juli 2025. Nettverksdesignet gjør det mulig å rangere administrasjonsformer (kapsel/tablett, tygge-gummi, munnspyling) og dosekategorier (lav: ≤3 mg/kg; moderat: 4–6 mg/kg) mot hverandre og mot placebo, selv uten direkte head-to-head-sammenligninger. Utfallet var tid til målgang og gjennomsnittlig watt-output i tidstest — harde prestasjonsmål.

Nettverksmetaanalyser er avhengige av at sammenlignbarhetene holder på tvers av studier — deltakerne, protokollene og testene varierer nok til at rangeringen er tentativ. Studien dekker ikke kronisk bruk, toleranse, søvnpåvirkning eller effekt hos koffeintilvendte individer, som sannsynligvis ser en mindre gevinst.

Nettverks-metaanalyse (en type metaanalyse som sammenligner flere intervensjoner mot hverandre samtidig) av 38 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 2 610 deltakere, alle ≥50 år og friske eldre voksne. Analyserte tre armer mot hverandre: proteintilskudd alene, styrketrening alene og kombinasjonen av begge. Varigheten varierte mellom primærstudiene. Dose og form av protein var ikke standardisert på tvers av studiene.

Konfidensintervallene er svært brede — spesielt for muskelmasse (SMD 0,11–2,67), noe som gjenspeiler stor heterogenitet mellom studiene. Protein­dose og -type varierte ukontrollert, og alle utfall er surrogatmål, ikke harde kliniske endepunkter som fallulykker eller sykehusinnleggelse.

Randomisert, placebokontrollert klinisk forsøk (2012–2018) med 2 434 deltakere, gjennomsnittlig alder 68,2 år (42,5 % kvinner). Tre armer: placebo (n=803), 1 600 IE/dag vitamin D₃ (n=814) og 3 200 IE/dag vitamin D₃ (n=817). Primært endepunkt var ny diagnose av alvorlig depressiv lidelse (MDD — major depressive disorder) stilt av lege i løpet av 5 år. Gjennomsnittlig oppfølging var 4,2 år under intervensjon og 7,8 år inkludert forlenget oppfølging.

Hendelsestallene er svært lave (8–29 tilfeller per arm), noe som gir svak statistisk kraft. Studien kan ikke si noe om effekt hos personer med reelt D-vitaminmangel (under 50 nmol/L), som er den gruppen der effekt er mest plausibel.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 8 randomiserte kontrollerte studier med 482 pasienter diagnostisert med ulcerøs kolitt (UC). Kurkumin ble brukt som tilleggsbehandling til standardmedikasjon, sammenlignet med placebo pluss standardbehandling. Administrasjonsmåte og dose varierte mellom studiene.

I²=80 % betyr at studiene måler svært forskjellige ting under samme etikett — dose, formulering og alvorlighetsgrad varierer kraftig. Bare 8 studier med 482 pasienter totalt. Effekten på endoskopisk remisjon — det mest objektive målet — er ikke statistisk signifikant.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 7 randomiserte kontrollerte studier (kortisol) og 6 studier (opplevd stress, PSS — Perceived Stress Scale) med til sammen 488 deltakere. Inkluderte studier med oral dose ≥250 mg/dag og varighet ≥2 uker. Søkedatabaser: PubMed, CINAHL, Google Scholar og Scopus, perioden 2012–2024.

488 deltakere fordelt på opp til 7 studier er lite. Kortisol er et surrogatmål — ingen av studiene målte harde utfall som arbeidsevne, sykmelding eller langtidshelse. Mange primærstudier er industri­finansierte og kortvarige.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 8 randomiserte kontrollerte studier med 377 deltakere med prediabetes eller type 2-diabetes (T2DM). Intervensjonen var karnosin eller beta-alanin (β-alanin) mot placebo. Søk i PubMed, Cochrane Library, Web of Science og Embase frem til oktober 2024. Dose og varighet varierte mellom studiene.

Bare 377 deltakere totalt. Alle utfall er surrogatmål. Dose og varighet er ikke standardisert. Karnosin og beta-alanin er ikke identiske stoffer — å slå dem sammen i én analyse introduserer metodisk støy.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 7 randomiserte kontrollerte studier med 389 pasienter som tok statiner og hadde statin-assosierte muskelsymptomer (SAMS). Studiene hadde 35–76 deltakere hver, varighet 30–90 dager, og CoQ10-doser fra 100 til 600 mg/dag. Primært utfall var smerteintensitet (surrogat, typisk målt med VAS — visuell analog skala). Søk i Medline og Cochrane Library, august 2024.

Syv studier med 35–76 pasienter hver er svært lite. Smerteintensitet er et subjektivt surrogat, ikke et hardt utfall. Dose varierte trefold (100–600 mg), og ingen dose-respons­analyse er rapportert. Resultatene er blandede: 3 av 7 studier fant ingen effekt.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 10 randomiserte kontrollerte studier med 11 intervensjonsarmer og 349 deltakere. Intervensjonen var NMN (nikotinamidmononukleotid) i varierende doser mot placebo. Utfall var hvilende systolisk blodtrykk (SBP) og diastolisk blodtrykk (DBP) — surrogatmål for kardiovaskulær risiko. Søk i PubMed/MEDLINE, Scopus, Web of Science og EBSCO frem til desember 2025.

349 deltakere totalt er svært lite for en metaanalyse av kardiovaskulære surrogatmål. Undergruppe­analysen for ≥60 år er basert på enda færre deltakere og bør ikke overtolkes. Ingen av studiene målte harde endepunkter. Dosevariasjonen mellom studiene er ikke rapportert i detalj i sammendraget.

Systematisk oversikt og metaanalyse av 9 randomiserte, placebokontrollerte studier med til sammen 114 379 voksne deltakere. Søk i PubMed, Cochrane Library og ClinicalTrials.gov. Utfallene var harde kardiovaskulære endepunkter: alle kardiovaskulære hendelser, kardiovaskulær dødelighet, hjerteinfarkt (hendelse og dødelighet). Registrert i PROSPERO (CRD42020165293).

Metaanalysen slår sammen studier med ulike doser, varighet og baseline-nivåer av 25(OH)D — effekter i spesifikke undergrupper (f.eks. alvorlig mangel) kan ikke utelukkes. Ni studier er et moderat antall, men det store totale deltakerantallet veier tungt.